Titusener av russere viste i desember 2011 sin misnøye med styret til Vladimir Putin i Moskvas gater. Ett år senere har luften gått ut av protestbevegelsen.

Russisk opposisjon er kuet

Opposisjonen er kuet, men er fortsatt en utfordring for Russlands sterke mann, president Putin.

Euforien som preget de første protestene mot Vladimir Putin i desember i fjor, er nå erstattet av intern splittelse og knallharde reaksjoner fra myndighetene mot aktivistene.

– Protestbevegelsen er ikke kvalt og kan ikke kveles. Den går bare over fra den eksplosive fasen til den kroniske, sier forfatteren Boris Akunin, som var en av lederne i bevegelsen da demonstrasjonene startet i desember i fjor.

– Nå kommer alt til å bli langsomt, langvarig og forutsigbart. Men jeg er sikker på at autoritære prinsipper er dømt til å mislykkes i Russland, skriver han i en epost til nyhetsbyrået AFP.

Kokte over

Det var mistanker om fusk i valget til ny nasjonalforsamling og «jobbyttet» mellom daværende president Dmitrij Medvedev og statsminister Vladimir Putin som fikk det til å koke over for titusener av russere.

Massedemonstrasjonene kom svært overraskende og er de klart mest omfattende i Putins over ti år lange tid som landets mektigste leder.

Også utover vinteren klarte protestbevegelsen å holde temperaturen oppe. På den best besøkte demonstrasjonen møtte 120.000 mennesker opp for å demonstrere mot Putin utenfor Kreml – maktens høyborg.

Men siden Putin ble innsatt som president i mai, har bevegelsen mistet noe av oppdriften. Kommunister, liberalere, nasjonalister, studenter, intellektuelle og vanlige middeklasserussere var enige om at de ville bli kvitt Putin, men siden har de ikke greid å finne en felles plattform.

Bruker lovverket

Opposisjonen forsøkte å gjøre noe med den interne splittelsen da den i høst stiftet Koordinasjonsrådet, en paraply for Kreml-kritikerne. Men heller ikke dette vil fungere, tror opposisjonsveteranen Grigorij Javlinskij.

– Det skyldes at rådet er en komplett politisk og ideologisk blanding bestående av fascister, nasjonalister, moderate og radikale venstrekrefter, liberalere og demokrater, sa han til NTB i et intervju nylig.

Mange av bevegelsens ledere risikerer dessuten fengselsstraff for at de deltok under en demonstrasjon som utviklet seg til sammenstøt med politiet 6. mai.

Ksenia Sobtsjak, en av opposisjonens ledere, har en edruelig oppsummering av hva protestbevegelsen har fått til:

– Det vi har oppnådd det siste året, er at mange av våre kolleger har havnet i fengsel. Dette oppnådde vi ved at undertrykkingen ble trappet opp, sa hun nylig til nettavisen Gazeta.ru.

Bruker lovverket

I tillegg til opposisjonens splittelse har nemlig Putin-regimet brukt det siste halvåret til å stramme grepet kraftig – ifølge kritikerne for å ramme opposisjonen.

Bøtene for små lovbrudd har økt kraftig, og nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som utvider definisjonen av høyforræderi.

Russland har også innført en ny lov som gir myndighetene lov til å blokkere internettsider.

Også fengselsdommene mot tre Pussy Riot-aktivister har opprørt vestlige menneskerettsgrupper.

Dessuten har Putin godkjent en lov som gjør at medlemmer av frivillige organisasjoner med pengestøtte fra utlandet får status som «utenlandske agenter».

Norges Naturvernforbund tror situasjonen for russiske sivilsamfunnsorganisasjoner kommer til å bli svært vanskelig etter dette og ber norske myndigheter legge press på Russland for å lette situasjonen for disse gruppene.