2011: En mann veiver med det egyptiske flagget over Tahrir-plassen i Kairo i april 2011, to måneder etter at opptøyene mot diktatoren Hosni Mubarak startet. FOTO: MISAM SALEH/NTB SCANPIX

Revolusjonens ånd er fjernet

Egyptiske politistyrker inntok i går Tahrir-plassen i Kairo for å hindre demonstranter i å minnes revolusjonen for fem år siden.

 

RAMALLAH (Dagsavisen): President Abdel Fattah al-Sisi snakker om demokrati og omfavner revolusjonen, men slår hardt ned på all opposisjon til sitt regime.

– Nasjoners sikkerhet og stabilitet er ikke noe man leker med, sa al-Sisi i går, en dag før Egypt skal markere femårsdagen for revolusjonen som veltet diktatoren Hosni Mubarak.

Ikke bare ble sikkerhetsstyrker beordret til Tahrir-plassen der revolusjonen startet, men også fjernsyns- og radiostudioer, gallerier og selv kafeer ble raidet. Beskjeden var klar: Protester ville ikke bli akseptert.

Håp og optimisme

Det var den 25. januar 2011 at hundretusener stormet ut i gatene og krevde frihet og verdighet. I hele 30 år hadde president Mubarak styrt landet med hard hånd. Men nå var det nok. Folket krevde forandring, og ikke bare i Midtøsten, men også i resten verden så man på den dramatiske utviklingen med håp og beundring.

Amal Hamada, egyptisk statsviter og leder for Senteret for Sivilisasjonsstudier i Kairo, mener Vesten igjen gjør en historisk tabbe ved å støtte ledere som al-Sisi.

– Det er som om man ikke har lært noen ting. Midtøsten eksploderte jo på grunn av slike regimer, og så støtter man dem igjen. Man tror de gir stabilitet. Men så lenge stabiliteten er basert på undertrykking, vil det ikke gå. Før eller siden vil det rakne, sier hun i et intervju med Dagsavisen.

LES OGSÅ: Kvinner og klær i konflikt

Bred støtte

Men da al-Sisi gjennomførte militærkuppet mot den folkevalgte regjeringen i juli 2013, var han trolig støttet av millioner av egyptere. Misnøyen med det islamist-dominerte styret hadde vokst, og store gatedemonstrasjoner dominerte igjen bybildet i Kairo.

I dag derimot, er det umulig å måle regimets grasrotstøtte. Når frykten igjen hersker er ikke opinionsundersøkelser troverdige. En indikator var likevel parlamentsvalget som ble holdt i oktober og november. Kun rundt 25 prosent av de stemmeberettigede så noe poeng i å gå til urnene.

Tross den lave valgdeltakelsen vil ikke Amr Adly, også egyptisk statsviter, undervurdere støtten til al-Sisi. Og årsaken til at mange kan støtte en mer brutal leder enn Mubarak er verken knyttet til regimets propaganda og forsøk på hjernevasking, eller fordi folk flest skulle ha det så mye bedre nå.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Midtøsten i oppløsning

– Midtøsten rundt oss kollapser. Vi lever i en unik periode. Og alt dette kaoset, fra Syria, fra Irak og Libya, har gjort mange flere villige til å akseptere at man må bekjempe terroren, slik al-Sisi sier det, sier statsviter Adly til Dagsavisen.

Senest lørdag oppfordret IS egyptere til å reise seg i en væpnet revolusjon mot al-Sisi. I en video som ble lastet opp på nettet deres sa en IS-kriger, trolig fra Sinai-området, at de muslimske brødrene må «bruke erfaringen de fikk da de veltet regimet til den vantro Mubarak til å velte regimet til den vantro al-Sisi.» Nettopp IS i Sinai-ørkenen tok på seg ansvaret for eksplosjonen om bord i et russisk charterfly i oktober, der 224 mennesker ble drept.

Slik al-Sisi nå framstiller det, tilbyr han en annen, alternativ vei framover for Egypt.

Valget egyptere må gjøre står ikke mellom demokrati eller diktatur, sier al-Sisi, men heller mellom fundamentalistiske islamister og de som ønsker å ta den egyptiske staten framover, med en sterkere økonomi og mer stabilitet.

Og presidenten kommer med hard kritikk av religionen Islam. Al-Sisi krever at verdensreligion må reformeres, slik at Islam kan få en ny framtidsvisjon.

– Er det virkelig slik at 1,6 milliarder muslimer i verden skulle ønske å drepe resten av klodens innbyggere? Umulig! sa al-Sisi i en tale i fjor på Kairos al-Azhar universitet, som er sunniislams klart viktigste lærested.

– Det skal ikke være slik at tankene og ideene som vi holder hellige skal være en kilde for frykt, fare, mord og ødeleggelse for resten av verden, sa presidenten, og rettet en anklagende finger til de religiøse lederne som satt i salen.

Små demokratihåp

Statsviter Adly tviler imidlertid på om al-Sisi noensinne akter å innføre noe demokrati.

– Vi har fått stabilitet, men til en forferdelig høy pris i form av økt undertrykking, sier han.

– Men den arabiske våren viste oss at problemene i Midtøsten ikke bare dreier seg om diktaturer og undertrykking, men også om langt dypere problemer, som selve nasjonalstatens grunnlag. Så lenge statene i Midtøsten går i oppløsning, som Syria, Irak og Libya, er det dessverre ikke realistisk at vi her i Egypt vil kunne forvente noen meningsfylt overgang til noe mer demokratisk, sier Adly.