Republikanske velgere står last og brast ved Donald Trump

Republikanske velgere står fast ved Donald Trumps side i spørsmålet om riksrett, viser en måling. Knapt en av ti av partiets velgere går inn for å felle presidenten.

Donald Trump mener seg utsatt for den «største heksejakten i amerikansk historie», etter at demokratene sikret flertall for et resolusjonsforslag som formaliserer prosessen som kan ende med at han stilles for riksrett. 

Torsdag stemte 232 stemte for forslaget, mens 196 stemte mot. To demokrater sluttet seg til nei-siden, mens ingen republikanere stemte for forslaget. 

Les også: Veien videre mot mulig riksrett mot Donald Trump

Solid grunnfjell

Trumps oppslutning har ligget relativt stabil siden han ble valgt i 2016. I flere målinger svarer rundt 40 prosent av de spurte at de mener presidenten gjør en god jobb. 

På spørsmålet om Trump bør stilles for riksrett og fjernes som president, svarer 45 prosent ja i en ny måling, viser en oversikt på nettsida FiveThirtyEight. 39 prosent svarer nei. 

Det er imidlertid tydelige partipolitiske skillelinjer i målingen, som ble gjort blant 1.000 voksne mellom 29. og 31. oktober. Der svarer kun 8 prosent av republikanske velgere at de mener Trump bør stilles for riksrett og fjernes. Blant demokratenes velgere sier 81 prosent det samme, viser oversikten.

I to tidligere målinger, den ene gjort mellom 27. og 29. september, mens den andre fra 25. til 28., svarer henholdsvis 10 og 11 prosent av republikanske velgere at de mener Trump bør stilles for riksrett.  

Les også: USA-ekspert: Bare et spørsmål om tid før demokratene startet en riksrettsprosess

Veien videre

Vedtaket som ble stemt gjennom torsdag, klargjør kjørereglene videre i riksrettsprosessen. Der legges det blant annet opp til åpne høringer. 

I flere uker har de tre komiteene i Representantenes hus som står for den pågående riksrettsgranskingen, holdt vitneavhør. Det har skjedd bak lukkede dører, og kun medlemmer i de tre komiteene har hatt adgang. 

Republikanske folkevalgte har kommet med krass kritikk av gjennomføringen og oppfordret til at alle vitneutspørringer burde gjøres for åpne dører. Kritikken fortsatte også etter at demokratene la fram sitt resolusjonsforslag, selv om det gikk inn for at høringene framover skal være offentlige. Informasjonen som har kommet fram bak lukkede dører, skal også legges fram. 

Demokratene har planlagt flere vitneutspørringer bak lukkede dører i uka som kommer.

Tidsplanen for det som skal skje offentlig, er ennå ikke klar. The New York Times skriver at demokratene trolig ønsker å få gjennomført en avstemning om riksrett i Representantenes hus før jul. Der vil enkelt flertall være nok for å stille presidenten for riksrett. 

Får de flertall, stilles Trump for riksrett. Saken går da videre til Senatet, som skal føre rettssaken og stemme over om presidenten skal dømmes.

Der er republikanerne i flertall, og slik det står nå er det ikke ventet at de vil felle sin egen president. 

Les også: Donald Trump lokker med pengehjelp til senatorer som støtter ham

Varslet om samtale

Sentralt for prosessen som kan ende med at Trump stilles for riksrett, er et varsel om innholdet i en telefonsamtale mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i juli. 

Ifølge varsleren prøvde Trump der å legge press på Zelenskyj om å etterforske tidligere visepresident Joe Biden og sønnen Hunter Biden for korrupsjon. Få dager tidligere hadde USA holdt tilbake nesten 400 millioner dollar i militær bistand til Ukraina. Trump avviser at det ble gjort for å presse fram etterforskning av far og sønn Biden.

Oberstløytnant Alexander Vindman, Ukraina-ekspert i USAs nasjonale sikkerhetsråd, vitnet tirsdag for komiteene som driver granskingen. Der la han fram det som er omtalt som noen av de sterkeste bevisene hittil på overtramp fra Trumps side.  

Les også: Republikansk eks-senator hevder det er flertall i Senatet for å fjerne Donald Trump