Rekordmange blir smittet av meslinger i Europa

Meslinger kunne vært utryddet for lengst. Vaksinen mot sykdommen kom på 1960-tallet. Den er billig, effektiv og trygg. Likevel er sykdommen på kraftig frammarsj over hele verden, også i rike Europa.

Verdens helseorganisasjon WHO erklærte i fjor helsekrise i Europa på grunn av meslinger. Antallet smittetilfeller har økt dramatisk de siste tre årene. I 2016 ble 5.273 personer smittet av den dødelige sykdommen. I fjor var antallet økt til 104.248. 

Les også: Overlege: Det er ikke vits i å vaksinere barn under ett år mot meslinger

Helsemyndighetene sliter med å få meslingepidemien under kontroll. Samtidig som rekordmange nå blir vaksinert så er utbredt vaksineskepsis og lokalt lav vaksinedekning forklaringen på det store meslingutbruddet som smitter stadig flere.

95 prosent av befolkningen må være fullt ut vaksinert for at befolkningen skal regnes som immun, i følge Verdens helseorganisasjon.

Dekningsgraden er lavere enn dette i nesten alle land i Europa.

Les mer: – Vi kan ikke godta at en sykdom blusser opp på denne måten

Ukraina er sentrum

Europeiske helsemyndigheter har flere ganger satt seg mål om å utrydde barnesykdommen, uten å lykkes. Sist i Den europeiske vaksineplanen for 2015-2020, men også i 2010 og 2000 skulle meslinger utryddes. Istedet går utviklingen feil vei. For første gang mistet fire land statusen som mesling-frie i 2018; Albania, Hellas, Storbritannia og Tsjekkia.

Men ingen steder sprer sykdommen seg i samme fart som Ukraina.

Ukraina står alene for over halvparten av smittetilfellene i Europa i fjor. 57.282 mennesker ble smittet av en befolkning på totalt 42 millioner. Det plasserer Ukraina blant langt fattigere land som Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar og Liberia, som alle befinner seg helt i toppen i verden når det gjelder meslingesmitte.

Det er en trussel for Europa og resten av verden. Det er blitt antydet at jødiske pilgrimmer på reise i Ukraina kan ha tatt med seg meslinger via Israel til USA, i følge nyhetsbyrået Reuters. 

– Dette er ikke bare en bekymring for barn og folk i Ukraina, måten vi reiser på betyr at det påvirker barn og folk over hele verden, sier Lotta Sylwander, sjef for FNs barneorganisasjon Unicef i Ukraina, til Reuters. 

Tror ikke på vaksiner

En utbredt, dyp skepsis til vaksiner er forklaringen på meslingepidemien i Ukraina. Skepsisen knyttes til et svakt utviklet helsesystem med stor grad av korrupsjon og liten tillit til myndighetene generelt. Rykter på sosiale medier om at vaksinene istedet svekker barnas immunsystem fyrer opp under foreldrenes skepsis og flere lar være å vaksinere barna sine.

En viktig del av problemet er at helsearbeidere bidrar til vaksineskepsisen, i følge Unicef.

– Vi har flere og flere unge leger som ikke vet noe om immunitet eller tviler på immunitet, eller er imot immunitet, sier Kateryna Bulavinova fra Unicef til BBC i fjor.

Hun får støtte fra Ukrainas tidligere helseminister Ulana Suprun. Hun mener vaksineskepsisen er en arv fra Sovjettiden og uavhengighetsperioden på 1990-tallet da ingen stolte på noen. Ukraina har også hatt problemer med ineffektive vaksiner og falske medisiner.

Men det er langt farligere å la være å vaksinere. I 2018 og 2019 mistet 35 ukrainere livet til sykdommen. Totalt døde 139 mennesker av meslinger i Europa de to siste årene.

I 2015 ble to ukrainske barn rammet av polio, en annen sykdom som kunne vært utryddet takket være effektive vaksiner.

Norsk 1-åring smittet

Meslinger er svært smittsomt og smitter gjennom dråpesmitte i lufta. Sykdommen gir store plager som feber, hoste og utslett, og kan i verste fall føre til døden. De som overlever kan lide av svekket immunforsvar i årevis etterpå.

Babyer som er for små til å ta vaksinen er spesielt utsatt. Globalt er meslinger en av de hyppigste dødsårsakene for barn under fem år.

Sist fredag ble det kjent at en norsk 1-åring er smittet med meslinger. Barnet er trolig blitt smittet på Legevakta i Oslo, og det er så langt ikke kjent om barnet som går i Margarinfabrikken barnehage kan ha smittet andre barn.

Barnet hadde ennå ikke tatt meslingvaksinen. Barn som følger det norske vaksineprogrammet får meslingvaksinen først når de er 15 måneder gamle. Smittetilfellet har skapt debatt om det bør stilles krav til at barn er vaksinert før de begynner i barnehagen.

Det er vanlig over hele Europa at barn får meslingvaksinen når de er mellom 12 og 15 måneder.

Les mer: – Lite hensiktsmessig med to doser meslingvaksine