Ved Det arabiske kultursenteret i den syriske hovedstaden onsdag denne uka håper Mouaz Kanbar å vekke de oppmøttes intellektuelle nysgjerrighet. Temaet han han skal snakke om er «meningen med universet mellom Bohr og Einstein».
Men ikke alle skjønner poenget.
– Det er ikke dette som er våre problemer, forteller Nader, en 32-år gammel syrer fra Damaskus.
– Vi må først og fremst overleve økonomisk, så kan vi snakke om mening, sier han til Dagsavisen.
Hvor mange som vil møte opp på arrangementet i det krigsrammede landet, er uvisst. Trolig vil de snakke om relativisme. Andre sider ved de to fysikerne vil nok ikke bli nevnt i diskusjonen om «meningen med universet», som at Einstein ble tilbudt å bli president i nabolandet Israel, og at begge to, også danske Bohr, var jøder.
Les mer fra Roger Hercz her
Land i ruiner
Ingenting er uansett normalt i Syria. Minst en halv million mennesker er blitt drept de siste ti årene. Rundt elleve millioner av en befolkning på 21 har måttet flykte fra hjemmene sine, millioner har flyktet ut av landet. Hele byer ligger i ruiner.
Virkeligheten var lenge så brutal at ingen internasjonal organisasjonm førte statistikk på landets døde - det var for risikabelt å være til stedet.
At noen vil diskutere «meningen med universitet» på en scene i Damaskus under slike omstendigheter er da kanskje et vitnesbyrd på menneskets evne til å bygge seg opp igjen. Nå blir det også holdt klassiske konserter i operabygningen i byen, for øvrig som del av «kulturdagene» arrangert av regimet.
For folk flest blir dette likevel bare en fasade som dekker over en brutal hverdag. Selv for de millionene som kom seg gjennom krigen uten fysiske skader, er livet fortsatt et mareritt.
Siden landets økonomi er knust, sliter de fleste med å få endene til å møtes.
Slik er hverdagen for «Raed», en 30 år gammel familiefar i Damaskus: Om morgenen går han på kontoret for å jobbe for et lokalt mobiltelefonselskap. Når han er ferdig der, jobber han i en matbutikk. Og om kvelden er han drosjesjåfør. Likevel, sier Raed, tross tre jobber har han vanskelig for å skaffe mat på bordet for familien.
Håndverkere fra krigsherjede områder i Syria forsøker nå å bygge seg opp igjen, med blant annet pyntegjenstander med presidenten, på et marked i Damaskus i november. Foto: Louai Beshara/AFP/NTB
Les også denne: Katastrofen rammet et land nær kollaps
Hedrer avdød bror
Samtidig som mange går sultne, ser man igjen et eksempel på regimets prioriteringer: Tirsdag i forrige uke ble et nytt museum åpnet i kystbyen Latakia til minne om presidentens bror, Bassel Assad, som døde i en bilulykke i 1994.
Mens folk står i kø for brød, er det lagt marmorgulv i museet, som er omgitt av en hage på 8000 kvadratmeter.
– Å sløse bort ressursene på regimets forfengelighetsprosjekter som ikke har noen fordeler for det syriske folket, er nok en grotesk fornærmelse overfor nasjonens innbyggere, står det i en pressemelding fra Det syriske nettverket for menneskerettigheter.
Eksilgruppen anslår at museet må ha kostet flere millioner dollar.
Det var faktisk nettopp Bassel, som var storebroren til dagens president Bashar al-Assad, som faren og tidligere president Hafez Assad i sin tid ønsket at skulle arve kontrollen over Syria. Bassel hadde det tøffe imaget, som seg hør og bør i et regime basert på frykt.Da Bassel døde i bilulykken, hadde ikke Hafez noe annet valg enn å forberede Bashar, den yngre broren som ofte framstod som litt klønete, til å bli landets neste diktator.
Bashar al-Assad og kona Asma Akhras i 2016. Foto: Louai Beshara / AFP /NTB
Klorer seg fast til makta
Bashar, som da studerte til å bli øyelege i London, måtte raskt skaffe et nytt image. Han giftet seg med britisk-syriske Asma Akhras, og sammen forsøkte de å framstå som et moderne, ungt par. I februar 2010 lagde motebladet Vogue en glamorøs førstesidesak om «Ørkenens rose», om presidentens kone.
To måneder senere nådde Den arabiske våren Syria, og regimet, ledet av ekteparet, slo ned på demonstrantene med en brutalitet nesten uten like selv i Midtøsten. Mens faren Hafez fikk sitt fryktinngytende image blant annet ved å drepe minst 20.000 mennesker under et opprør i byen Hama i 1982, har den klønete Bashar vært villig til å la over en halv million mennesker dø så lenge han og kona får bli sittende i presidentpalasset på Mezzeh-høyden i Damaskus.
Suheir, en syrisk kvinne som befinner seg i et annet arabisk land, er ikke imponert verken over forelesninger om meningen med universet eller andre kulturforestillinger. Fram til hun forlot landet i fjor gikk hun sjelden på slike arrangementer mens borgerkrigen herjet.
– Jeg gikk nesten aldri selv om det var nok «kulturaktivitet» til å gjøre deg syk. Slike elendige arrangementer, med deres schizofrene publikum, ble ledd av av folk flest ettersom kun pro-Assad optimister ville komme som del av deres takk-alt-er-helt-fint-her holdning, forteller Suheir til oss.
– Det var noe sykt over slike kulturarrangementer mens folk ble drept. Men det er også synd at folks forakt for regimet nå berører nesten alt, først og fremst fordi regimet forpester bokstavelig alle sider av våre liv, sier Suheir.
Hadde hun sagt noe slikt i Syria, ville hun ha vært død.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Følg Dagsavisen på Facebook!
Dette er krigen i Syria
* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.
* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.
* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.
* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.
* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.
* I oktober 2019 trakk USA ut sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.
* Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har de siste årene gjenerobret store områder fra opprørere. I desember 2019 innledet Assad-regimet en offensiv mot Idlib, den siste opprørskontrollerte provinsen i landet.
* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.
* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.
* FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram. (NTB)