– Reell sannsynlighet for militær konflikt mellom USA og Iran

Av: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter

«USA søker fundamentalt sett ikke krig med Iran», sa landets utenriksminister Mike Pompeo etter et møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i Sotsji tirsdag, men «vi har også gjort det klart for iranerne at dersom amerikanske interesser angripes, vil vi helt bestemt svare på passende vis».

Trump kunngjorde i fjor at USA trakk seg fra atomavtalen fra 2015. 8. mai i år, nøyaktig ett år etter, kunngjorde iranske tjenestemenn at landet trekker seg fra deler av avtalen. USA har nå styrket sitt militære nærvær i Persiabukten med hangarskip-gruppen USS Abraham Lincoln med opptil 40 kampfly. Flere bombefly er sendt til regionen.

Det siste året har USA innført stadig hardere sanksjoner mot Iran. Landets økonomi er i fritt fall.

– Hangarskipet er et veldig kraftig signal til Iran fra amerikansk side om at man mener tungt militært nærvær i regionen er berettiget. Når man eskalerer slik, kan det fort komme til militære sammenstøt, sa PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken til ABC Nyheter mandag.

Han tror likevel en militær konfrontasjon i stor skala er det minst sannsynlige scenarioet.

Saken fortsetter under bildet.

Forsker Kristian Berg Harpviken ved PRIO institutt for fredsforskning. Foto: PRIO.

– Det sitter langt inne for begge parter. Men at Iran via allierte militante grupper i regionen kan ønske å gjennomføre mer avgrensede hevnaksjoner kan være en mulighet, sier Harpviken.

Også Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei har sagt det ikke vil bli noen krig med USA, melder BBC News tirsdag.

Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen ga internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet og iranske løfter om begrensning av landets urananriking. Til gjengjeld skulle økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring heves. Høyanriket uran kan brukes til atomvåpen.

Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

Forklaring: Dette er Iran-avtalen – se video:

Strammer skruen

Etter at USA trakk seg fra avtalen i fjor har Trump-regjeringen gradvis økt sanksjonstrykket. De siste ukene har skruen igjen blitt strammet til, etter at Trump ikke fornyet unntaksbestemmelsene som tillot visse land å kjøpe iransk olje. Det har drevet oljeprisene opp på verdensmarkedet.

I Iran er misnøyen med landets økonomi og ledelse stor. Mange er negative til landets militære eventyr i Syria og andre steder i regionen. Irans økonomi er effektivt sett avskåret fra verdensøkonomien som følge av sanksjonene. Ifølge Det internasjonale pengefondet kan iransk inflasjon nå 40 prosent, og landets valuta har falt over 60 prosent i år.

USA har også utpekt den iranske revolusjonsgarden som terrororganisasjon for første gang med en militær organisasjon i et annet land. Det er innført sanksjoner mot Irans stål-, aluminium-, jern- og kobberindustrier i tillegg til oljeindustrien.

Les også: USA sender krigsskip til Midtøsten

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fly på dekket til det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln 9 mai 2019, da skipet var på vei gjennom Suez-kanalen. NTB Scanpix/Reuters/Sosiale medier

– Ønsker regimeendring

– Å gi etter for Trump-regjeringens krav vil oppfattes som en kapitulasjon. Frykten for at USA ønsker regimeendring er stor i Iran, sier Harpviken.

– Både nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton og dels utenriksminister Mike Pompeo har sagt svært direkte at regimeendring i Iran er ønskelig, og at målet med sanksjonene er å sette så stort press på Iran at folket reiser seg, sier PRIO-forskeren.

– Vårt mål er ikke krig, men å endre adferden til det iranske lederskapet, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo i et intervju med CNBC før møtet med Lavrov denne uken;

– Vi har gjort alle de riktige tingene for å styrke våre egne sikkerhetstiltak, men vi ønsker også å sørge for at vi har en avskrekkende styrke på plass. Dersom Iran går etter amerikanske interesser, det være seg i Irak, Afghanistan eller Jemen – eller noe annet sted i Midtøsten – vil vi være beredt til å svare på passende vis.

Samtidig understreket utenriksministeren at USA «selvsagt» ønsker muligheter til samtaler velkommen:

– Iran er den viktigste destabiliserende innflytelsen i Midtøsten. Vi tar sikte på å fikse det, sa Pompeo og viste til Teherans rolle i terror, våpenforsyning til ustabile land og «en radikal økning av iranstøttede entiteter».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et konverteringsanlegg for uran utenfor byen Isfahan. Arkivfoto fra 2005. Det internasjonale atomenergibyrået mener Iran hittil har oppfylt sine forpliktelser i atomavtalen fra 2015. 8. mai trakk landet seg ut av deler av den. Foto: NTB Scanpix /AP

Les også: Amerikanske bombefly ankommer Midtøsten

«Tåpelige medieoppslag»

Et kappløp mellom amerikanske sanksjoner på en side og en gradvis iransk atomoppbygging på den andre kan tilbakestille situasjonen til slik den var i årene før atomavtalen av 2015, da sannsynligheten for amerikanske eller israelske luftangrep tidvis virket overhengende, skriver Economist.

Saken fortsetter under bildet.

Irans president taler i hovedstaden i Teheran 8. mai 2019. Denne dagen erklærte Iran at landet ikke lenger vil akseptere grensene for urananriking i atomavtalen fra 2015, og stilte et ultimatum til avtalepartene: Innen 60 dager må nye tiltak på plass for å beskytte oljesektoren og banksektoren i Iran mot de nye amerikanske sanksjonene. Foto: Scanpix/AFP.

Iran kan på kort tid ta i bruk flere tusen gamle sentrifuger for høyanriking av uran, installere dem under bakken og sette dem i drift. Landet vil kun behøve få måneder til å produsere nok våpengrads uran til ett enkelt atomvåpen, skriver magasinet.

Tidligere kommandør i amerikanske Central Command (med ansvar for amerikanske militæroperasjoner i Midtøsten) William Fallon sier til Al Jazeera at han ikke venter noen militær eskalering trass «hypen i media».

– USA har reist inn og ut av Persiabukta i tiår, sa Fallon, som mente «tåpelige medieoppslag» forverrer situasjonen i bukta, når det militære scenariet mellom erkerivalene er som det har vært i flere år.

Les også: EU avviser «ultimatum» om Iran-avtalen

– Kan bli veldig, veldig farlig

Den tidligere amerikanske forsvarsministeren Robert Gates sier på sin side til CBS News at faren for at noen av de militære styrkene i Persiabukta gjør en feilberegning nå er «en høyst reell risiko»;

– Det kan få svært uforutsigbare konsekvenser i Midtøsten som vil være veldig, veldig farlige.

Mulige iranske reaksjoner for å møte det amerikanske presset kan være rakettester, provokasjoner mot amerikanske krigsfartøy i Persiabukta, dataangrep mot USA og landets allierte, eller bruk av allierte militante grupper mot amerikanske interesser og allierte, sier analytikere til CNN.

Harpviken mener de tetteste, mest langvarige båndene til slike grupper - identitetsmessig og politisk - er til Hizbollah, sjiamilitsen i Libanon.

– Samarbeidet med denne gruppen er helt sentralt i iransk strategi for å ha en stemme i Israel-Palestina-konflikten. Alliansen med Syria og den syriske regjeringen er mer pragmatisk, selv om den har vart siden den islamske revolusjonen i Iran, sier han til ABC Nyheter.

Les også: Nye amerikanske sanksjoner mot Iran

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Iranere brenner det amerikanske flagget under en demonstrasjon i Teheran etter fredagsbønnen 10. mai. NTB Scanpix/AP

Vil ikke utelukke angrep mot Israel

Israels energiminister Yuval Steinitz sier sammenstøt mellom amerikanske og iranske styrker eller Iran og naboland kan føre til at Iran vil aktivere Hizbollah i Libanon og Islamsk Jihadpå Gazastripen, og at disse vil sende raketter mot Israel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs president Donald Trump besvarte blant annet spørsmål om Iran ved et møte med den ungarske presidenten Viktor Orban i Det hvite hus mandag. NTB Scanpix/AFP

– Jeg vil ikke utelukke et iransk angrep mot Israel», sa han ifølge Times of Israel.

Energiministeren understreket at han ikke uttalte seg på bakgrunn av konkrete etterretningsopplysninger. – Iranerne kan gå amok og angripe hele Midtøsten, sa han.

I tillegg til Irans egne missiler har iranske allierte som Hizbollah-geriljaen i Libanon og palestinske Islamsk jihad flere hundre tusen raketter rettet mot USA-allierte Israel, skriver den israelske avisen.

– Sett fra Teheran har Iran lenge vært involvert i en lavintensitets-konflikt. Iranske myndigheter mener terrorangrep i landet det siste året kan spores til organisasjoner som har støtte fra USA, Saudi-Arabia eller begge, sier PRIO-forskeren Harpviken.

Den tidligere amerikanske diplomaten Wendy Sherman, som bidro til å fremforhandle atomavtalen, sier til Economist at hun ikke tror Donald Trump ønsker krig.

– Men jeg tror ikke han helt forstår den eskalerings-syklusen Bolton har trukket ham inn i, og faren for krig, som vokser hver eneste dag, mener hun.

– Det jeg vil se fra Iran, er at Iran ringer meg. Vi er ikke ute etter å skade Iran. Vi vil at de skal være sterke og store og ha en stor økonomi, har Trump uttalt ifølge CNN.

Søndag omtalte revolusjonsgardens leder general Hossein Salami de amerikanske forsterkningene som «psykologisk krigføring» og et forsøk på å skremme iranske myndigheter. En annen høytstående militær leder sa Iran hadde «tilstrekkelig ildkraft til å ramme USA i hodet». Tilsvarende utspill har kommet fra flere myndighetspersoner.

Les også: Iran vil ha gransking etter sabotasje mot flere skip

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arkivfoto fra en marineøvelse den iranske revolusjonsgarden gjennomførte i Hormuz-stredet i februar 2015. NTB Scanpix/AFP

Les også: Trump advarer Kina: – Kan bli langt verre senere

Sammenligner med katastrofal krig

Iran skjuler oljeeksport med mellommenn og «spøkelsestankskip» med signalsystemet skrudd av. Likevel har eksporten har falt til én million tønner dagen, halvparten av nivået før Trumps sanksjoner, ifølge Economist.

Rouhani har ofte blitt oppfattet som en moderat leder. Men med sanksjonstrykket det siste året, høres han stadig mer haukeaktig ut. Lørdag sammenlignet president Rouhani virkningene av de amerikanske sanksjonene med den ødeleggende krigen med Irak på 80-tallet. Da mistet flere hundre tusen mennesker livet, nær halvparten av landets oljeinntekter ble slukt og en generasjon iranere merket for livet, skriver New York Times.

Sammenligningen av den nåværende økonomiske krisen med en av de verste konfliktene det moderne Iran har gjennomlevd, understreker hvor alvorlig situasjonen er, skriver avisen.

– Iranerne håpet atomavtalen skulle gi en åpning mot verdensøkonomien. Det var Rouhanis valgløfte og avtalen var ment å skulle gi bedre økonomi for folk flest. Det håpet ble knust da Trump trakk USA fra avtalen for ett år siden, sier Harpviken.

Når Iran nå – ett år senere – trekker seg fra deler av avtalen, er det uttrykk for en skuffelse med EU og andre partnere i avtalen, mener fredsforskeren.

– På en måte er sanksjonspolitikken et håndslag til de mest radikale og isolasjonistiske kreftene i Iran, sier PRIO-forskeren.

Les også: Nord-Korea anklager USA for avtalebrudd

EU fortviler

EU-land har forsøkt å jobbe rundt de nye amerikanske sanksjonene og fortsette handel med Iran, men ingen av medlemslandene vil risikere handelskrig med USA. USA er alliert med Irans erkefiende Saudi-Arabia, og de to landene er involvert på hver sin side i flere konflikter i Midtøsten.

USAs utenriksminister Mike Pompeo var mandag på besøk til Brussel for å diskutere Iran med europeiske kolleger. Selv etter at USA forlot atomavtalen har europeiske ledere håpet at avtalen kan la seg redde, men nå innrømmer de at det ser mørkt ut.

– Konfrontasjonen mellom USA og Iran skaper både en utfordring og et rom for andre stormakter. Kina har klart å opprettholde et ganske godt forhold til Iran og var viktig for utarbeidelsen av visse elementer i atomavtalen, sier Harpviken.

– Kinas Midtøsten-politikk går ut på å holde seg inne med alle. Russland har gått tungt inn på iransk side og pleid forbindelser med Iran i mange år. Det er et stormaktsperspektiv i konfliktene som igjen øker risikoen for eskalering.

Les også: Fem ting Pompeo kan snakke om i Sotsji