Verden

Redning av båtflyktninger i det blå

FLYKTNINGKRISEN: Norske sjøfolk plukker opp stadig flere båtflyktninger. EU og Norge kan ikke gjemme seg bak en ny grensekontrolloperasjon i sitt ansvar for flyktninger ved Europas port, sier Amnesty-rådgiver Beate Ekeløve-Slydal.

Organisasjonen vurderer å be land med høy BNP og stort areal ta mer ansvar.

Lørdag startet EU og Frontex‘ grensekontrolloperasjon Triton i Middelhavet etter at Italia nå melder at de faser ut redningsoperasjonen Mare Nostrum.

Denne har så langt reddet 150.000 menneskeliv fra drukningsdøden etter at den ble startet i etterkant av Lampedusa-tragedien i 2013, der 366 båtflyktninger omkom.

Som Dagsavisen skrev i 2. oktober har norske skip bidratt til å redde over 3.000 båtflyktninger.

I løpet av én måned har dette tallet økt med 500 personer til nærmere 4.000, sier Haakon Svane, avdelingsdirektør i Norges Rederiforbund til Dagsavisen nå.

- Ved Europas dørstokk

Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty, frykter at den italienske utfasingen vil bety at flere går drukningsdøden i møte.

Mare Nostrum er en humanitær operasjon i regi av Italia som også dekker områder utenfor Libyas kyst, der de fleste forlisene skjer. Triton, i regi av EUs grensekontrollorgan Frontex, vil derimot drive grensekontroll i området utenfor Italias kystlinje (se fakta).

- Europeiske land har vært svært tilfredse med å la Italia ta dette ansvaret alene. Det er uholdbart. Europa kan ikke gjemme seg bak en grensekontrolloperasjon som Triton. Europa kan ikke snu ryggen til disse menneskene og vi kan ikke la disse menneskene drukne på Europas dørstokk, sier Ekeløve-Slydal.

Til tross for bidrag fra 15 land, blant dem Norge, skal Frontex slite med å motivere europeiske land til å komme på banen i Middelhavet. Storbritannia har sagt nei fordi de mener sjøredningsoperasjoner lokker asylsøkere til Europa. Til nettstedet EU Observer sier en kilde at Frontex-operasjonen kun har penger til å drive i to måneder framover.

- Økt press på norske sjøfolk

Hvert 20. fartøy som oppholder seg i farvannene der de fleste båtflyktningene hentes opp, er norske. Norske skip har så langt i år reddet nesten 4.000 båtflyktninger opp fra havet i disse områdene.

- Vi følger nå nøye med på hvilke hull i redningsressursene som vil oppstå mellom de områdene Mare Nostrum dekket og hvilke som dekkes av Triton-operasjonen. Mye avhenger av hva slags kapasitet EUs fartøy vil ha til søk og redning, sier Haakon Svane i Norges Rederiforbund til Dagsavisen.

Hittil har handelsskipene i området ofte kunnet overlevere båtflyktningene til et italiensk marinefartøy etter noen timer eller en dag.

- En mulig virkning av at italienerne ikke lenger har fartøy i området vil kunne være at handelsskipene oftere må transportere flyktningene til en sikker havn i Italia. En slik omvei kan ta et par dager og i mellomtiden må hundrevis av flyktninger ivaretas om bord, hvilket er krevende, sier Svane.

- Fokuser på løsninger

Maria Gabrielsen Jumbert, forsker på EUs grenseovervåking ved PRIO, mener Norge som Schengen-medlem har et ansvar for å bidra utover Triton-operasjonen.

Norge bør spille inn løsninger på europeisk nivå for å forbedre flyktningmottaket i Europa og å øke de lovlige veiene inn til Europa, sier Jumbert:

Mottaket av asylsøkere og flyktninger må forbedres i de søreuropeiske landene de først kommer til.

Redningsinnsatsen på sjøen må svare på utfordringene Europa har foran seg nå.

Det må utarbeides et asylsystem på europeisk nivå som ikke legger all byrden på landene i sør som først mottar asylsøkerne, slik det er i dag.

Løsninger der asylsøkere kan søke om asyl ved ambassader i tredjeland bør vurderes, men kun dersom det er forsvarlig for deres sikkerhet og rettigheter.

Den politiske ledelsen i Justisdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

Ekeløve-Slydal sier at Amnesty International vurderer om de skal foreslå en ny fordelingsnøkkel for mottak av asylsøkere og flyktninger til Europa.

Denne innebærer at man ikke bare tar utgangspunkt i antallet innbyggere når man skal ta stilling til antall flyktninger man har kapasitet til å ta imot, men også ser på et lands BNP og areal.

- Smuglere tilpasser seg

Jumbert, forsker ved PRIO, viser til at det spekuleres i hvorvidt det at det foregår redningsoperasjoner, gjør at båtsmuglere sender ut folk i mer skrøpelige båter fordi de vet at flyktningbåtene blir plukket opp uansett. Det er usikkert hvorvidt dette er sant, sier Jumbert.

- Men vil båtsmuglere nå endre ruter og flytte disse nærmere Frontex‘ operasjoner i italiensk farvann?

- Det er vanskelig å tenke seg at båtsmuglere kan ha interesse av å dumpe folk i sjøleden. Dette er en business for dem. Ellers er det ingen som vil være villig til å betale for tjenesten dersom folk kun omkommer på havet, sier Jumbert,

Forskeren sier at båtsmuglernes operasjoner og grensekontrollørenes operasjoner påvirker hverandre gjensidig og ofte fører til større risiko for båtflyktningene.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen