Redd Barna advarer: Barn melder om psykiske problemer som følge av koronautbruddet

Nesten én av fire barn spurte har symptomer på angst og usikkerhet som følge av koronasituasjonen, viser en internasjonal undersøkelse utført av Redd Barna.

Over 6000 barn i USA, Tyskland, Finland, Spania og Storbritannia har deltatt i undersøkelsen som viser at opptil 65 prosent av de spurte barna sliter med kjedsomhet eller føler seg isolerte. Nå advarer Redd Barna om at koronaepdemien og tiltakene kan føre med seg langvarige psykiske konsekvenser, spesielt for barn i sårbare situasjoner.

Gunvor Knag Fylkesnes, fungerende Leder for informasjon og samfunnskontakt i Redd Barna, mener flere av funnene er urovekkende. Hun etterspør fokus og gode tiltak som ivaretar barns mentale og psykososiale helse i koronakrisa, også i Norge.

– Vi synes at dette er urovekkende funn, men samtidig er vi ikke overrasket. Barn har fått tilværelsen snudd på hodet. Rutinene er borte, barn er i mindre fysisk aktivitet og fravær av sosialt liv utenom familien. Det er usikkert når man får se vennene sine igjen, og mange mister verdifull læring i denne perioden. Mange barn lever i en usikker situasjon og er bekymret for at familiemedlemmer skal bli syke, sier Fylkesnes.

Gjelder også norske barn

Fylkesnes påpeker at skoler og barnehager har fått gode smittefaglige veiledere. Nå etterspør Redd Barna en gode veiledere for hvordan man kan følge opp barna psykososialt og hvordan følge opp de barna som ikke har hatt det bra hjemme. Fylkesnes mener det er naturlig å tenke at resultatene fra andre land kan være overførbare til Norge.

Fylkesnes viser til tallene som blant annet viser at 70 prosent av de finske barnene i undersøkelsen har følt på angstlignende følelser, og over 55 prosent har sagt at de er slitne.

– Det er en veldig stor andel barn som er bekymret og barn som er slitne. Det skal vi ikke kimse av, hverken i Norge, USA, Nicaragua eller Malawi, sier Fylkenes som er bekymret for barns situasjon både i Norge og andre land.

– I Norge har det vært mye kritikk om at barn som trenger oppfølging ikke har fått det. Det er stor variasjon fra kommune til kommune i hvor stor grad man har klart å følge opp, sier Fylkesnes og fortsetter:

– Vi er veldig bekymret for alt vi ikke ser, alt som ikke bli rapportert inn, sier Fylkesnes som mener det er viktig å få i gang alle hjelpetjenester nå som skoler og barnehager åpnes. Fylkenes mener også det er viktig med et ekstra fokus på barn som har hatt det vanskelig hjemme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

De norske koronatiltakene har vært de mest inngripende tiltakene på sivilbefolkningen siden andre verdenskrig. Fylkesnes understreker at erfaringer fra kriser andre land kan gi en innsikt i vanskeligheter som kan oppstå for barn.

– Det er vanskelig for barn å ta til seg læring etter kriser, det vet vi fra andre land. Barn med angst og bekymringer sliter med læring, sier Fylkesnes.

Bekymret for barn globalt

I undersøkelsen har også barn fra Nicaragua og Indonesia meldt om angst, skolelengsel og frykt for at familiemedlemmer skal bli syke. Fylkesnes mener koronasituasjonen kan få særlige konsekvenser for barn i fattige land.

– Vi er bekymret for at konsekvensene av tiltakene kan forverre situasjonen i tillegg til koronakrisen, sier Fylkesnes og viser til foreldre som mister inntekt, barn som mister omsorgspersoner eller bekymrer seg for neste måltid.

– Derfor er Redd Barna opptatt av at barn skal få komme tilbake på skolen så fort som mulig. Det er viktig at de også får god psykososial oppfølging. Da blir de dessuten mer mottakelig for læring, sier Fylkesnes.

– Det vi ser fra Ebola og andre kriser hvor barna er utenfor skolen er at jo lenger de er borte jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake til skolen. Familiene mister inntektsgrunnlag og barn sendes ut i arbeid. Særlig unge jenter giftes bort, forteller Fylkesnes.

Les også: Koronakrisen kan gi ny protestbølge

Til tross for bekymringene håper Fylkenes at det kan gå bedre enn de verste scenarioene.

– Det kan gå bedre enn vi frykter. Særlig hvis verden klarer å komme seg på bena igjen uten så store konsekvenser som vi frykter og hvis rike land er villige til å slette gjeld og gi økonomisk støtte og bistand til fattige land som trenger det nå, sier Fylkesnes.

– Det er viktig å anerkjenne at vi er i en helt unik situasjon. Barn trenger å bli hørt og sett. Det er viktig at vi ikke undervurderer det her. Denne undersøkelsen burde være en øyeåpner for alle foreldre om at de må ta vare på barna sine og kjenne på det psykososiale presset nå som alt er snudd på hodet, sier Fylkesnes og utdyper:

– Barn har en enorm motstandskraft. Men samtidig forteller denne undersøkelsen at vi ikke må undervurdere hvilken innvirkning pandemien har på deres mentale og fysiske helse. Barn i stabile omgivelser vil sannsynligvis klare seg bedre, men mange barn er ikke så heldige.

 

* Funn i undersøkelsen:

* 49 prosent av barna i USA rapporterte at de var bekymret, 34 prosent redde og 27 prosent engestelige.

* 70 prosent av de finske barna meldte om angstfølelser og 55 prosent var slitne

* I Storbritannia var 20 prosent av barna bekymret for fremtiden på grunn av skolestengningen. Over 60 prosent var redde for at noen i familien skulle bli syke.

* I Tyskland oppga 33 prosent av barna at de var bekymret for å ikke få fullført skoleåret.

* I Spania rapporterte over 25 prosent av nesten 2000 spurte lavinntektsfamilie høyere stressnivå enn vanlig. Flere husholdninger rapporterte også at barna i husholdningen slet med frykt og bekymringer for familiens situasjon.