Kvinner skal endelig få lov til å stemme i Saudi-Arabia, men fortsatt må kvinner holde seg i baksetet i bilen, styringen må gjøres av mannfolka. FOTO: FAYEZ NURELDINE/NTB SCANPIX

Reaksjonær stormakt

Det mest reaksjonære av regionens islamistiske regimer søker å hindre islamister i å vinne makt andre steder i Midtøsten. Årsaken: Frykten for at opprørsbølgen når kongeriket.

JAFFA (Dagsavisen): Uten å ville det, var det en saudiaraber som for alvor satte demokrati på dagsordenen i Midtøsten. For det var først etter at Osama bin Laden gjennomførte angrepene mot New York i 2001 at USA konkluderte at regionen måtte «demokratiseres», ellers ville en bare se mer av al-Qaida.

Men tross de siste årenes snakk om demokrati, har ikke den 87-årige kong Abdullah av Saudi-Arabia akkurat funnet tonen med folket, spesielt de unge. Et eksempel på hans «reformer», var at regimet i forrige uke valgte Hasanat al-Harithy, en ung kvinne, til å representere Saudi-Arabia i den årlige Koran-konkurransen i nabolandet Jordan.

- Dette valget oppmuntrer den unge generasjonen til å ha en nær kontakt med Koranen, noe som vil hindre at de kommer seg på avveie og omfavner avvikende ideologier, sa religionsdepartementet, i en pressemelding.

 

Spor av kritikk

Men i disse dager er det faktisk en personlig tragedie tilknyttet råkjøring i gatene som opptar mange saudiarabere. Nylig ble flere ungdommer drept da de råkjørte i Riyadhs gate, og mobilkameraer tok opp det hele, slik ble det et debattema på fjernsynet og i avisene. Og det interessante er flere av «forklaringene», som kunne minne om regime­kritikk.

- De gjør det fordi det ikke finnes noe annet å gjøre, skrev Mshari al-Zaydi, og beskrev virkeligheten i et land der kinoer knapt finnes. Kvinner får heller ikke kjøre biler, og alkohol er forbudt.

Nå søker regimet å forhindre at befolkningen reiser seg mot landets kongeslekt, kjent for sin korrupsjon og sin ekstravagante sløsing med oljepengene. Da sjiamuslimer, hedninger i henhold wahabismen, den ultrakonservative saudiarabiske retningen innen sunniislam, gjorde opprør i fjor, svarte kongefamilien med vold - og pengeutbetalinger. Sjiamuslimene ble kastet i fengsel, mens sunnimuslimene fikk økt økonomisk støtte - for å garantere deres lojalitet.

 

Pro- og antivestlig

Mens det oljeproduserende kongeriket er vestligorientert når det gjelder utenrikspolitikken - og støttes militært av USA - forkynner landet en antivestlig linje innenriks, både gjennom skolevesenet og det religiøse lederskapet.

Det er ellers i Midtøsten at kongefamilien har tatt de mest drastiske skrittene for å bremse det arabiske folkeopprøret. I de siste månedene har Saudi-Arabia gitt seks milliarder kroner til Egypt, nær ni milliarder til Jordan, og har lovt ytterligere nær 20 milliarder til Jemen og Bahrain. Målet er å styrke de «gamle» kreftene i regionen. Avsatte diktatorer fra Tunisia og Jemen har også funnet tilflukt i Saudi-Arabia.

Men i årevis var det antatt at Saudi-Arabia støttet både salafistene og deler av det muslimske brorskapet i Egypt, landets to største islamistiske grupperinger. Hvorfor skulle Saudi-Arabia nå komme på andre tanker når deres ideologiske frender er ved å dominere nabolandet? En årsak er press fra USA. Men en annen og langt viktigere årsak er frykten for folkeledere. Islamistene i Egypt vinner nå makt gjennom valg, noe som Saudi-Arabias ledere ikke vil ha noe av. Landets forsøk på å bremse den arabiske våren blir i dag beskrevet som den største kontrarevolusjonære makten i Midtøsten.

 

Støtter ett opprør

Saudi-Arabia støtter imidlertid ett opprør, og det er mot regimet til Syrias president Bashar Assad. Riyadh vil bevæpne opposisjonen i Syria, og denne uka utfordret Saudi-Arabia selv Russland over støtten til Damaskus.

- Hvis ikke Moskva forandrer kurs, vil russerne tape støtte blant arabere, sa utenriksministeren Saud al-Faisal. Ønsket om maktskifte er knyttet til dragkampen om Midtøstens hegemoni: Saudi-Arabias store rival Iran støtter Syria. Og blir det et maktskifte vil sunniene bli styrket, noe som vil øke Riyadh innflytelse.

Saudi-Arabias balansegang er ikke lett. Bare Jordan ligger som en buffer mellom Syria og Saudi-Arabia, og faller Assad, vokser sjansene for et opprør mot Jordans kong Abdallah. Nettopp av frykt for en slik utvikling lover nå Saudi-Arabia økt pengestøtten til nabolandet.

Og i et forsøk på å overbevise saudiarabere om at noe opprør ikke vil være nødvendig, har kongen lovet at kvinner skal få stemme i begrensede lokalvalg i 2015.

- Kvinner skal få stille som kandidater, og de skal til og med få lov til å stemme, sa kongen. Men ennå skal ikke kvinner få lov til å kjøre biler.

roger.hercz@dagsavisen.no