- Putin må velge

Mens Russland og USA slenger beskyldninger mot hverandre, fortsetter kampene mellom ukrainske styrker og pro-russiske separatister flere steder i Donetsk-regionen. Ukrainske myndigheter hevder å ha tatt kontroll over byens flyplass, og det er også meldt om kamper ved togstasjonen i byen. Tre sivile skal ha mistet livet som følge av kampene.

Ukrainas president Petro Porosjenko vil ta tilbake Donetsk i det han kaller en «antiterroroperasjon». Men separatistene hevder formålet er å hindre etterforskningen av flystyrten som krevde 298 sivile liv.

Porosjenko har beordret sine styrker til å avlyse alle militæroperasjoner innen en 40 kilometers radius av stedet der Malaysia Airlines-flyet styrtet på fredag. Det er foreløpig ingen rapporter om kamper i nærheten av ulykkesstedet, som ligger ca. 80 kilometer unna Donetsk.

- Symbolsk avstemning

I går kom de første internasjonale granskerne til ulykkesstedet, en gruppe bestående av tre nederlandske eksperter. FNs sikkerhetsråd stemte i går over en resolusjon om at ulykkesstedet skal åpnes slik at flere kan komme til og arbeide uforstyrret. Avgjørelsen var ennå ikke fattet da avisen gikk i trykken i går kveld.

FN-resolusjonen er uansett uvesentlig, mener Indra Øverland leder forskningsgruppen på Russland, Eurasia og Arktis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

- Den blir av symbolsk betydning. Det beste man kan håpe på ved adgang til krasj­stedet, er å få bekreftet hva slags våpen som har skutt ned flyet, ikke hvem som har skutt, og det er jo det viktige, sier han til Dagsavisen.

Øverland mener både ukrainske styrker og separatistene kan ha hatt tilgang til den typen våpen som skjøt ned MH17.

- Våpenet som skjøt ned flyet finnes både i Russland, Ukraina og flere andre post­sovjetiske land. Så det kan ha kommet fra flere kilder.

Søker forsoning

Kjernen i konflikten nå er hvorvidt Putin velger å trekke sin støtte til opprørerne for å søke forsoning med Vesten, mener Øverland. Han tror den russiske­ presidenten står overfor et tøft valg.

- Dette er en kinkig situasjon og det er ­vanskelig å si hva han vil gjøre. Det smarteste for Putin nå er kanskje å vise litt ­smidighet, det vil si å kutte støtten til opprørerne og minimere konfrontasjonen med Vesten. Problemet da er de nasjonalistiske kreftene innad i Russland som vil føle at han svikter de etniske russerne i Ukraina. Dermed vil det bli vanskelig for ham å søke for­soning i vesten og forbli populær på hjemmebane, sier Øverland.

Men nettopp populariteten til Putin kan bli en viktig faktor i avgjørelsen hans. En nylig meningsmåling gjennomført av Gallup viser at folks tro på Putin er på sitt høyeste siden 2008. Hele 83 prosent av russerne mener han gjør en god jobb som president. Øverland sier det logiske for Putin nå vil være å ofre litt av populariteten, for så å søke forsoning med vesten.

- Putin må nok belage seg på å miste noen av de prosent­poengene. Men med den støtten han har nå, er det logiske å trekke støtten til opprørerne, for han tåler å gå ned litt i popularitet. Så gjenstår det å se om han faktisk tar det logiske valget.

iver.kleiven@dagsavisen.no