Verden

Protesterer mot Hizbollah-geriljaens kvelertak på Libanon

En uke etter eksplosjonen i Beirut advarer eksperter at Libanon kan gå inn i en farlig voldsspiral ettersom Hizbollah-geriljaen og demonstrantene nå er på kollisjonskurs.

Klokken 17.09 sist tirsdag forandret alt seg: Ett minutt tidligere hadde folk i Beirut gått i gatene uten å ane fare. Så eksploderte havneområdet. Sekunder senere hadde over 250.000 libanesere mistet hjemmet sitt. Over 150 ble drept og 6.000 skadd. 

Zahr Bou-Ghanem var på jobb i sentrum av Beirut da det eksploderte, og nå er hun rasende. I likhet med hundretusener av andre krever hun en fullstendig overhaling av det politiske systemet.

– Kun ved hjelp av lov og orden samt politisk ansvarstaking vil dette landet kunne utvikle seg, sier hun til Dagsavisen.

Kontoret hennes ligger i ruiner.

Den katastrofale eksplosjonen har fått oppmerksomhet verden over, men det er en viktig faktor som ofte ikke nevnes, særlig i vestlig dekning av forholdene i Libanon, skriver den libanesiske journalisten Hussain Abdul-Hussein: «Artiklene skrevet etter Beirut-eksplosjonen har fokusert på korrupte politikere, men har unngått den store elefanten i rommet: Hizbollah og dets rolle som Libanons hersker».

(saken fortsetter under bildet)

FILE PHOTO: A man is seen at the site of Tuesday's blast in Beirut's port area, Lebanon August 8, 2020. REUTERS/Hannah McKay/File Photo

Den massive eksplosjonen i havneområdet har etterlatt seg et 43 meter dypt krater. Foto: Hannah McKay/NTB scanpix

Les også denne:  Alle ser at president Trump kollapser (+)

Protester mot Hizbollah

Regjeringen til statsminister Hassan Diab, som var støttet av Hizbollah, gikk av mandag som følge av protestene mot den korrupte eliten. Men demonstrantene krever mer, nå protesterer de også mot kvelertaket til Hizbollah, som har gitt geriljaen muligheten til å etablere en stat i staten i Libanon.

(saken fortsetter under bildet)

Lebanon's Prime Minister Hassan Diab is pictured after submitting his resignation to Lebanon's President Michel Aoun at the presidential palace in Baabda, Lebanon August 10, 2020. REUTERS/Aziz Taher

Libanons statsminister Hassan Diab gikk av mandag. Foto: Aziz Taher/NTB scanpix

– Folk er ikke lenger redde, og aldri før har retorikken mot Hizbollah og Hassan Nasrallah, gruppens leder, vært så hard, forteller Imad Salamey, en Beirut-basert professor i statsvitenskap som selv bor bare en kilometer fra havneområdet.

Han slapp unna eksplosjonen med kun noen sår.

Frykten er at Hizbollah - eller Guds parti - vil kunne motsette seg politiske reformer med vold hvis nødvendig siden politiske reformer vil svekke gruppens posisjon i Libanon, sier Salamey til Dagsavisen.

– Hizbollah har beskyttet den korrupte eliten siden det har tjent dem, og vi har ingen garantier for at gruppen ikke vil ty til vold igjen hvis de føler seg truet, sier han.

Iransk-støttede Hizbollah har da også gjort det før. Antatte medlemmer av militsen er tiltalt for å ha drept Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri i 2005. Dommen i den 15 år gamle saken skulle offentliggjøres av FN sist fredag, men domsavsigelsen ble utsatt på grunn av eksplosjonen. Hizbollah-leder Hassan Nasrallah avviser at gruppen hadde noe med attentatet å gjøre.

I 2008 beleiret Hizbollahs geriljasoldater sentrum av Beirut og flyplassområdet, og nektet å forlate området før gruppen fikk innfridd sine krav, som også da gikk ut på å gi gruppen siste ordet i landets politikk.

Frykten for borgerkrig er fortsatt til å ta og føle på. Libanon ble lagt i grus gjennom en 15 år lang borgerkrig som tok slutt i 1990. Det var da det politiske systemet som nå eksisterer, ble skapt. Alle andre militser ble avvæpnet, med unntak av Hizbollah som fikk beholde sine våpen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Iransk verktøy

Hizbollahs kritikere anklager gruppen for å være et verktøy som tjener Irans regionale interesser, ikke Libanons.

Det var Irans ayatollah Khomeini som lanserte ideen om opprettelsen av sjiamuslimske Hizbollah. Gruppen ble etablert i 1982 i ly av Israels invasjon av Libanon, og trent av Irans revolusjonsgarde. Siden 1992 har Hassan Nasrallah ledet gruppen fra et hemmelig skjulested i Beirut. Hizbollah vant først sympati blant mange av landets fattige sjiamuslimer, som da var på bunnen av hierarkiet i det etnisk og religiøst splittede landet, og var ofte utsatt for diskriminering.

En av hovedårsakene bak Hizbollahs fall fra gunst har vært gruppens brutale krigføring i nabolandet Syria på vegne av diktator Bashar al-Assad. Nå frykter mange i Libanon at eksplosjonen i Beirut vil få direkte ringvirkninger utenfor landets grenser i nettopp Syria.

Med havnen i Beirut i ruiner er Libanon ute av stand til å importere mat. Mange i Libanon frykter at verdenssamfunnet ikke vil ha noe annet valg enn å innlede et samarbeid med Assad, og dermed gi ham en de facto anerkjennelse, for å kunne bringe mat landeveien fra Damaskus eller Syrias havner.

Les mer: Den enorme eksplosjonen i Beirut vil kunne føre til sult i Libanon 

Eyad Abu Shakra, en av Libanons kjente journalister, tror ikke noe vil forandre seg uten at en først ser regionale forandringer. Selv om regjeringen har gått av og nyvalg er ventet, er valgsystemet konstruert slik at de eksisterende etniske og religiøse gruppene vil beholde sin makt, med kun små endringer hver gang.

– Libanon er et land under okkupasjon. Det er ikke jeg som sier det, iranske ledere skryter av det selv. De sier at Irak, Jemen, Gaza og deler av Syria er under deres kontroll. Så det er ingen sjans for de nødvendige endringene i Libanon så lenge Hizbollah styrer, og det er ingen sjans for å endre dette så lenge Iran gjør hva de vil, sier han til Dagsavisen.

Les også: «Prøver Israel å øke spenningen mellom USA og Iran?»

Situasjonen i Libanon i korte trekk 

* Det politiske systemet i Libanon bygger på en maktfordeling mellom landets ulike religiøse grupper.

* Libanons president skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og lederen for nasjonalforsamlingen skal være sjiamuslim.

* Systemet gjenspeiler styrkeforholdet mellom de forskjellige gruppene ved selvstendigheten i 1943, og er basert på folketellingen fra 1932.

* Libanon sliter i dag med stor gjeld og stort budsjettunderskudd, høy arbeidsledighet og omfattende korrupsjon.

* Krigen i Syria har også skapt store problemer for landet. Hver sjette innbygger er syrisk krigsflyktning. Landet er fra før hjem for mange palestinske flyktninger.

* Både i fjor og i år har det vært store demonstrasjoner mot dagens samlingsregjering som blir anklaget for handlingslammelse i møte med landets store problemer.

* Etter den voldsomme eksplosjonen på havnen i Beirut 4. august, der minst 160 mennesker omkom og 6.000 ble skadd, brøt det ut nye, store protester med krav om at regjeringen må gå av.

* Mandag 10. august kom beskjeden om at statsminister Hassan Diab og resten av regjeringen har levert sin avskjedssøknad. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen