Verden

Protester har fått egen gateavis

De massive gateprotestene i Beirut, som har fått navnet Den libanesiske revolusjonen, har også fått sin egen, uavhengige avis. Opprøret er inne i sin tiende uke.

Den første utgaven av avisen Tishrin 17 skapte blest langt utenfor Libanon. Intellektuelle ikke bare i Beirut, men også fra nabolandene, som Syria, skrev saker for avisen.

For snart var det klart at både revolusjonen – og avisen – representerte noe helt nytt.

Tishrin 17, som ganske enkelt betyr den 17. oktober, dagen gateprotestene startet, er ment å skulle dokumentere det journalistene og aktivistene selv mener er en historisk periode.

Forsiden er pyntet med et sitat hentet fra Umm Kulthum, den kjente egyptiske sangerinnen: «Vi er folket, og ingenting er umulig for oss».

Født i gaten

Drømmen om en egen revolusjonsavis ble født i gaten.

– Vi fikk først ideen til avisen på den tredje eller fjerde dagen med protester, sier Bachir Abou Zeid, en libanesisk filmregissør, til Dagsavisen.

A protester waves the Lebanese flag during ongoing protests against the government, in front of the government palace, in Beirut, Lebanon, Thursday, Oct. 31, 2019. Lebanese security forces were still struggling to open some roads Thursday as protesters continued their civil disobedience campaign. (AP Photo/Bilal Hussein)

En demonstrant med libanesisk flagg i Libanon i oktober. Demonstrasjonene mot myndighetene er inne i sin tiende uke. Foto: Bilal Hussein/NTB scanpix

– Jeg snakket med en av vennene mine, som er blant grunnleggerne og som opprinnelig hadde ideen, om behovet for et sted der folk kan uttrykke meningene sine, særlig folk på gaten, fortsetter han.

Avisen, som distribueres gratis, inneholder ikke bare artikler, men også kryssord og spørrekonkurranser inspirert av protestene.

Zeid sier de ville legge fram kravene sine og arkivere de viktigste øyeblikkene av revolusjonen, men også kunne være selvkritiske. Han håper avisen kan fortsette å være noe de kan samles om, også etter at protestene tar slutt. Særlig hvis de igjen må ut i gatene.

Zeid forteller at de har hatt en overveldende respons på avisen. Det første opplaget på 3.000 aviser var borte i løpet av et døgn, og flere har tatt kontakt og spurt om de kan bidra.

Les også: Dans og protester for endring i Libanon

Truer grepet

Men sterke krefter forsøker å tvinge folk vekk fra gaten. Sivilkledde bøller tilknyttet den iranskstøttede Hizbollah-geriljaen har gang på gang angrepet demonstrantene, og slått folk nærmest helseløse.

Siden det i dagens verden nærmest er umulig å hindre strømmen av informasjon, er det blitt viktigere å hindre folk i kunne samle seg.

Ennå fortsetter protestene, ikke bare i Beirut, men også, overraskende nok, i Sør-Libanon, der Hizbollah dominerer.

Protestene er blitt en klar trussel mot Hizbollahs stramme grep om landet.

Les også: Demonstrasjoner for og imot presidenten i Beirut

Mange

Ifølge professor Ghassan Hage, en libanesisk-australsk antropolog, er de massive protestene noe av det største som har hendt landet.

– Dette opprøret utgjør den aller viktigste ikke-sekteriske bevegelsen i Libanons moderne historie. Folk kom fra alle religiøse og etniske grupper i landet, men de uttrykte seg i fellesskap, sier Hage til Dagsavisen.

Lebanese riot police clash with supporters of Lebanon's Shiite Hezbollah and Amal groups as they were heading to the area where anti-government protests were taking place early on December 12, 2019 in central Beirut. (Photo by ANWAR AMRO / SERVICES AFP / AFP)

Sammenstøt mellom libanesisk opprørspoliti og blant andre Hizbollah-støttespillere på vei til et område der protester mot regjeringen foregikk tidlig torsdag. Foto: Anwar Amro/NTB scanpix

Den styrende eliten i Libanon har lenge utnyttet den interne splittelsen, og hver gruppering har kunnet styre delvis for seg selv. Men, sier Hage, det er ikke nødvendigvis nye stemmer som nå høres.

– Det nye er at de oppdaget at de er så mange. Dette er noe det politiske regimet ikke lenger kan ignorere. Protestene utgjør en irreversibel endring, og deres krav vil forandre politikken i tida som kommer, sier han.

Hage deltok selv i revolusjonen, og holdt gatedebatter og foredrag ute rundt omkring i Beirut.

Mange av demonstrantene krever imidlertid regimeendring, noe som vil bety at makten i landet ikke lenger på forhånd skal deles mellom de forskjellige etniske og religiøse gruppene.

I slutten av oktober sa Libanons statsminister Saad al-Hariri at han ville levere sin og regjeringens avskjedssøknad. Hariri må imidlertid bli sittende til en ny regjering er på plass.

Les også: Hundretusener protesterte mot Libanons regjering

Mistet glans

Hvilke muligheter har da spesielt Hizbollah, den sjiamuslimske geriljaen som i stor grad dominerer Libanon? Gruppen er væpnet til tennene, og har tidligere vært villig til å bruke våpenmakt for å tvinge gjennom sin vilje i den libanesiske regjeringen.

Hizbollah har imidlertid mistet mye av sin glans i hjemlandet. Delvis på grunn av sin deltakelse i borgerkrigen i Syria på diktator Bashar al-Assads side, og delvis på grunn av makten gruppen har tatt til seg hjemme. Selv mange sjiamuslimer har demonstrert mot Hizbollah de siste ukene.

– Sjansene for at Hizbollah vil kunne knuse protestene er nå små, siden det vil kreve en massiv militær overtakelse av hele landet, tror professor Imad Salamey, en Beirut-basert statsviter.

– Hizbollah vil ikke kunne gjøre det uten å risikere en borgerkrig, og dette vil også da frata gruppen sitt siste påskudd til å være bevæpnet mot Israel, sier han til Dagsavisen.

Les også: Den nye protestbølgen: – Dette er del to av den arabiske våren

Flere protester

Hizbollah er finansiert fra Iran, nettopp som et våpen i kampen mot Israel, og det er tvilsomt om Teheran vil la seg svekke regionalt på grunn av gateprotester.

I Irak, som også domineres av Iran, protesterer folk i gatene i disse dager.

Men Libanon, i motsetning til praktisk talt alle andre arabiske land, har ikke vært preget av sterke autoritære styrer som lenge har undertrykket folket. I stedet har Libanons problem vært at landet har vært for splittet internt og for svakt militært. Dermed har det blitt en slagmark for andres interesser, inkludert palestinernes, israelernes og syrernes.

Selv om revolusjonen er ment å skulle befri landet fra sekterisk undertrykkelse og korrupsjon, er enkelte nå kritiske til at det ennå er avgjørende spørsmål en ikke får stille.

People walk through floodwaters in Beirut's southern suburb of Ouzai, Lebanon, Monday, Dec. 9, 2019. A rainstorm paralyzed parts of Lebanon's capital Beirut on Monday, turning streets to small rivers, stranding motorists inside their vehicles and damaging homes in some areas. (AP Photo/Bilal Hussein)

Et fryktelig uvær spredte demonstrantene i Beirut denne uka. Gatene ble til små elver flere steder i hovedstaden. 
Foto: Bilal Hussein/NTB scanpix

– Revolusjonen i Libanon skulle jo bringe frihet, men det er fremdeles forbudt å uttrykke et ønske om fred med Israel, skrev Hussain Abdul Hussein, en tidligere journalist i avisen al-Hayat og Beirut-baserte Daily Star, på Facebook.

Les også: Kulturlivet våkner til live gjennom protestene i Irak

Bakrusen

Ikke alle er like optimistiske. Naji Ali-Adeeb, en syrisk forretningsmann som har sett sitt hjemland bli knust i en borgerkrig, har fulgt demonstrasjonene i Beirut fra et rom rett over Martyrplassen der titusener har sunget og protestert.

De siste dagene har et forferdelig regnvær inntatt Libanon, og greid det Hizbollah ikke greide, sier han. Det er plutselig blitt lite futt i protestene nå.

– Festen er over, sier han noe nedslått til oss.

– Bakrusen her er veldig deprimerende. Og vil vare i lang tid, avslutter Ali-Adeeb.

Les også kommentar: Det demonstreres i alle verdenshjørner. Kan man si noe entydig om så forskjellige protester?

Mer fra Dagsavisen