Presser på for maktskifte

Demonstrantene i Ukraina viser ikke tegn til å gi seg. I går startet de en landsomfattende streik og blokkerte offentlige bygninger i protest mot makthaverne. De krever nyvalg etter at regjeringen avviste en samarbeidsavtale med EU, og ønsker president Viktor Janukovitsjs avgang.

Men den endringen opposisjonen ønsker i retning av Europa sitter langt inne, påpeker seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- På lang sikt tror jeg Ukraina vil nærme seg Europa, men det vil ta lang tid før landet er i stand og villig til å endre seg nok. Ukrainsk politikk har ikke tradisjon for konsensus, den er heller konfliktorientert, sier Godzimirski til Dagsavisen.

Presses ut?

Men utviklingen de siste dagene gjør at ingen er sikre på utfallet på kort sikt. Det skal ha vært rundt 350.000 EU-vennlige ukrainere som søndag deltok i det som omtales som den største massedemonstrasjonen i landet siden oransjerevolusjonen for ni år siden. Enkelte TV-stasjoner anslo at hele 700.000 deltok i demonstrasjonen. Og de kommer til å fortsette, med krav om nyvalg.

- For at det skal bli nyvalg må det sittende parlamentet oppløses, og de som støtter president Janukovitsj har fortsatt et overtak. Men det skal være presidentvalg i 2015, og der ligger den kortsiktige muligheten, sier Godzimirski.

- Men det avhenger av at opposisjonen klarer å få fram en leder fra opposisjonen, en politisk skikkelse de fleste kan støtte. De trenger en samlende figur, sier han.

Den profilerte opposisjonspolitikeren Julia Timosjenko sitter i fengsel, og har selv en broket fortid.

- Timosjenko framstilles ofte som uskyldig, men da hun var statsminister under Viktor Jusjtsjenko var det et sterkt maktspill mellom disse to. Hun har vært med i det politiske spillet i 20 år og vært involvert i korrupsjon. Opposisjonen trenger en person som ikke forbindes med disse tingene, sier Godzimirski, og trekker fram bokseverdensmesteren og politikeren Vitalij Klitsjko som den fremste personen til å fronte opposisjonen.

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt påpeker at det har skjedd en bevegelse politisk i det siste, der enkelte sentrale parlamentsmedlemmer har forlatt presidentens parti.

- Det er et tegn på at protestene har effekt, sier han til NTB.

Parlamentet kan ikke kaste presidenten selv, men hvis han mister flertallet blir det svært vanskelig for Janukovitsj å gjennomføre sin politikk.

Bukkvoll mener det ligger mer bak de store demonstrasjonene enn misnøye med at EU-avtalen ble avvist.

- Janukovitsj har ikke gjort noe for vanlige mennesker, og økonomien er fortsatt elendig. Han har bare brukt makten til å berike seg selv og sin familie, forteller han.

Dramatisk

Også forsker Pavel Baev ved Institutt for fredsforskning (PRIO) tror Ukraina sakte, men sikkert vil nærme seg EU, men er usikker på om denne runden med demonstrasjoner vil ha rask effekt.

- Det vi ser er en veldig dramatisk situasjon som forandrer seg fra dag til dag. Men til tross for mye følelser og at folk er sintere nå enn under Oransjerevolusjen, er det fortsatt relativt fredelig. Håpet er derfor at dette kan løse seg fredelig. Men det er vanskelig å si noe om hvor det vil ende. Vi så nylig demonstrasjoner i Tyrkia som ikke førte til mye. Det er vanskelig å holde momentum, men det er likevel en sjanse for at pro-EU-demonstrantene klarer å tvinge den sittende regjeringen til å gå av og tvinge fram nye valg, sier Baev til Dagsavisen.

Baev er for øyeblikket i Moskva, og forteller om propaganda fra russisk side om situasjonen for Ukraina.

- TV sender liverapportering fra Kiev, og fokuserer på at de vestligorienterte ukrainernes ønske om å bli med i EU er et umulig ønske fordi EU ikke vil ha dem - at EU er i en vanskelig økonomisk situasjon og har nok med sitt. De har et poeng i at forhåpningene hos mange i Ukraina var altfor høye, men de viser ikke hvordan Russland presset Ukraina til beslutningen om å droppe avtalen med EU, sier Baev, og påpeker at Russland ikke kan lokke med særlige goder overfor Ukraina.

- Det handler om trusler om å kutte ned på handel og investeringer, snarere enn å gi ukrainerne en økonomisk gulrot som kan stimulere Ukrainas økonomi, sier Baev.

Protestene ble utløst da Janukovitsj sa nei til avtalen med EU, som det hadde tatt to år å forhandle fram. Presidenten hevder at avtalen var for dårlig, men han har også innrømmet å ha opplevd press fra Russland. Dersom samarbeidsavtalen hadde blitt signert, ville Ukraina risikert russiske straffetiltak, blant annet stengte gasskraner.

Jakub Godzimirski påpeker at Russland har gjort Ukrainas avhengighet av Russland til en brekkstang.

- Russerne har satset på en ny gasstrategi der de har investert store beløp til gassinfrastruktur som gjør at de kan frakte gass til Europa utenom Ukraina, noe som begrenser Ukrainas gevinst som transittland, sier Godzimirski, som påpeker at Ukraina har forsøkt seg med energitiltak som skal gjøre landet mindre avhengig av Russland.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Etter oransjerevolusjonen

Anklager om valgfusk etter at Viktor Janukovitsj ble utropt til vinner av presidentvalget i november 2004 utløste den såkalte oransjerevolusjonen, der titusener av oransjekledde demonstrerte mot et prorussisk styre dominert av gamle kommunister.

Protestene førte til at Ukrainas høyesterett annullerte presidentvalget. Omvalget i januar 2005 ble vunnet av opposisjonens kandidat Viktor Jusjtsjenko.

Ved presidentvalget i februar 2010 vant Janukovitsj en knepen seier over statsminister Julia Timosjenko, som var en av lederne for oransjerevolusjonen.

Etter valget sørget Janukovitsj for at Timosjenko ble stilt for retten for maktmisbruk. I 2011 ble hun dømt til sju års fengsel.

Janukovitsj åpnet i oktober for at Timosjenko kunne få reise ut av landet for å få behandling for kroniske ryggsmerter. EU hadde satt frigivelse av Timosjenko som krav for å inngå en samarbeidsavtale med Ukraina. I november gikk Janukovitsj imidlertid tilbake på dette, og avtalen med EU ble stilt i bero.

(NTB)