Press virker ikke på Putin

- Vi har vært bekymret for menneskerettighetenes stilling i Russland over lengre tid, men situasjonen er blitt kraftig forverret etter Putins tilbakekomst som president i 2012, sier leder Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomiteen.

Tendensen er en stadig sterkere sentralisering av makten hos president Vladimir Putin og hans nærmeste. Det betyr økt kontroll med staten på bekostning av uavhengige og myndighetskritiske miljøer. I løpet av det siste året har særlig sivilsamfunnet vært myndighetenes målskive, flere nye lover begrenser sivilsamfunnets frihet og muligheter til å arbeide, påpeker Engesland.

Også mediene har vært under sterkt press siden Putin første gang kom til makten i Russland i 1999.

Den politiske opposisjonen er blitt svekket og holdes nede blant annet gjennom innskrenkninger i retten til å demonstrere.

- Ikke bare er menneskerettighetene under press, de ser heller ikke ut til å være førende for russiske myndigheter. I stedet oppfattes de som noe brysomt som kommer utenfra, sier Bjørn Engesland.

Propagandaforbud

I opptakten til Sotsji-OL har særlig diskrimineringen av homofile og den nye loven som forbyr homo-propaganda fått massiv oppmerksomhet og kritikk utenfor Russlands grenser.

På et møte i OL-området før helgen sa president Putin at homofile ikke har noe å frykte og kan slappe av i Sotsji, men oppfordret samtidig til å «la barna være i fred», ifølge det statlige russiske nyhetsbyåret RIA Novosti.

Sammen med Kina har Russland internasjonalt tatt til orde for at tradisjonelle verdier og særegne kulturelle forhold i staters behandling av egne borgere. Denne holdningen undergraver menneskerettighetenes stilling som noe universelt som gjelder alle mennesker uavhengig av hvor de bor og hvem de er, påpeker Engesland.

- Det åpner opp for en nasjonal, vilkårlig tilnærming, slik som vi ser i Russland, sier han.

Sminking

Protestene mot menneskerettighetssituasjonen i Russland utenfra har økt kraftig i forkant av OL, og det er eksempler på at myndighetene og Putin har gitt etter for presset: opprinnelig innførte Putin totalforbud mot alle demonstrasjoner i Sotsji i perioden OL arrangeres, men gikk så med på å opprette «protestsoner». I desember ble det gitt amnesti til en rekke kjente personer, blant annet aktivistene i punkbandet Pussy riot og den fengslede oligarken Mikhail Khodorkovskij.

Men Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen mener det ikke er snakk om noe skifte i russisk politikk.

- Jeg opplever det mer som kosmetikk og bekreftelse av Putins vilkårlige opptreden, sier han.

For Putin er det ikke så farlig å være upopulær i vestlige land, sier Russlandsforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Putin er ikke så opptatt av utenverdenen som vi tror, eller vil tro. De siste ti årene har Russland utviklet seg til å bli et stadig mer introvert regime og Putin har fått stor selvtillit på hjemmebane. Både han og politikken hans er enormt populær, sier Wilhelmsen.

- Russland er et annet sted og vil være et annet sted. Myndighetene er ikke interessert i å bli et demokrati etter vestlig modell, legger hun til.

iselin.moller@dagsavisen.no

Diskriminering av homofile

I fjor kom loven som forbyr promotering av «utradisjonelle seksuelle relasjoner» overfor mindreårige, til sterk kritikk fra rettighetsforkjempere både i Russland og i vesten. I praksis betyr det at homofile som uttrykker seg offentlig risikerer høye bøter, organisasjoner risikerer nedstengning. I fjor sommer ble det også forbudt for homofile utenlandske par å adoptere russiske barn. Det har vært en rekke voldelige angrep på homofile i Russland det siste året, kritikerne mener lovene indirekte bidrar til å legitimere og øke homohatet.

Kampen mot terror

Sotsji ligger i Nord-Kaukasus, en region i det sørlige Russland som har vært herjet av vold og konflikt med kamper mellom islamistiske grupper og myndighetene. Myndighetene slår hardt ned på opprørerne. I Tsjetsjenia har det vært to kriger på 1990-tallet. Islamistiske grupper har truet med å angripe OL og 34 mennesker ble drept i to angrep i Volgograd rett før nyttår. Kampen mot terror knebler kritiske røster og begrenser sivilsamfunnet. Mange journalister og aktivister som har rapportert fra området er blitt drept – de meste kjente er journalistene Anna Politkovskaja og Natalia Estemirova.

Organisasjoner ble utenlandske agenter

I 2012 kom loven som krever at alle organisasjoner som mottar utenlandsk støtte registrerer seg som «utenlandske agenter». Begrepet har en klar negativ klang og oppfattes som «spion» i Russland. Det er blitt vanskeligere for organisasjonene å arbeide og overleve. Myndighetene har gått til aksjoner og inspisert 2.000 ikke-statlige organisasjoner (kalt NGOer), som Amnesty, Human Rights Watch, Transparency International, men også russiske menneskerettighetsorganisasjoner som Golos og Memoria.

Forsvinninger og forfølgelse

Menneskerettighetsforkjempere, journalister og advokater er utsatt for forfølgelse og overgrep. Årlig forsvinner flere personer sporløst. Problemet er særlig stort i urolige Nord-Kaukasus. Tortur og annen mishandling er utbredt i fengsler og politistasjoner. Rettssystemet er svakt og mennesker arresteres og dømmes uten skikkelig bevisførsel. Antallet politisk motiverte rettssaker øker. Opposisjonsaktivister fengsles. I sommer ble den profilerte Aleksej Navalnij dømt til fengsel for svindel. Også fengslingen av punkbandet Pussy Riot har fått massiv oppmerksomhet.

Kilder: Den norske helsingforskomiteen, Dagsavisen, NUPI, Amnesty