Presidenten USA ikke har sett maken til

Av Nils-Inge Kruhaug

Trumps valgseier i 2016 kom som et sjokk på de fleste. Meningsmålingene spådde klar seier til Hillary Clinton, som også fikk 3 millioner flere stemmer, men som likevel tapte på grunn av det amerikanske valgsystemet.

I januar 2017 kunne derfor 70-åringen flytte inn i Det hvite hus. Kona, den 46 år gamle slovenskfødte modellen Melania, og parets ti år gamle sønn Barron, flyttet etter et halvt år senere da sønnen var ferdig med skolen i New York.

I valgkampen lovet Trump å gjøre «America great again», men mange mener han med sitt hemningsløse selvskryt, hissige temperament, sin uforutsigbare lederstil og lettvinte omgang med sannheten har gjort landet til et TV-show.

Les også: Forfatter av Trump-bok: – Vi har en president fullstendig avskåret fra virkeligheten

Født til rikdom

Donald John Trump ble født 14. juni 1946 i Queens i New York. Faren, den velstående eiendomsmagnaten Fred Trump, var sønn av tyske innvandrere, moren Mary Anne MacLeod var født i Skottland.

Takket være forskudd på arv og fond var han millionær alt som åtteåring og levde et beskyttet liv i et hjem der faren var en dominerende skikkelse.

– Det er derfor jeg er så «screwed up», for jeg hadde en far som presset meg ganske hardt, skrev Trump i boken «Think Big» i 2007.

For å tvinge litt disiplin inn i 13 år gamle Donald, sendte faren ham på New York Military Academy. Det gikk alt annet enn bra, og faren måtte mer enn én gang redde ham ut av trøbbel.

Deretter bar det til økonomistudier ved Wharton School of Business i Pennsylvania, der han endte opp med en bachelorgrad. Trumps advokat truet senere med søksmål dersom karakterene hans ble offentliggjort.

Les også: President Donald Trump frikjent av Senatet i riksrettssaken

Unngikk militærtjeneste

Mens han studerte fikk han fire innkallinger til militærtjeneste, men sikret seg til slutt fritak av helsemessige årsaker, nærmere bestemt på grunn av brist i beinet i den ene foten. Da han senere fikk spørsmål om dette, kunne han ikke huske hvilken fot det var snakk om.

Trump har fra første stund tegnet et bilde av seg selv som en usedvanlig dyktig og vellykket forretningsmann.

Etter studiene begynte han i farens eiendomsselskap og flyttet til Manhattan, der han med sin grandiose stil raskt ble en populær gjest i byens nattklubber.

Eiendomsselskapet hadde på det meste 14.000 utleieboliger i New York, men fikk problemer og måtte inngå et forlik med myndighetene da det ble kjent at de ikke ville leie ut til svarte.

Led også: Medier: Trump kalte falne soldater for tapere

Kasinoer og golfanlegg

I 1974 ble Donald president i selskapet og omdøpte det til Trump Organization som etter hvert satset på hoteller, kasinoer og golfanlegg.

Ni år senere sto det 58 etasjer høye Trump Tower med butikker og luksusleiligheter ferdig på Manhattan, og året etter åpnet også hotellet og kasinoet Trump Plaza i Atlantic City. Trump bygde etter hvert også Trump Taj Mahal, men begge kasinoene gikk til slutt konkurs.

Trump forsøkte også tidlig å kaste seg inn i underholdningsindustrien, først på Broadway tidlig på 1970-tallet, uten å lykkes.

Senere arrangerte han Miss USA- og Miss Universe-kåringer, men det var først da han fikk sitt eget TV-show «The Apprentice» i 2004 han for alvor ble et kjent ansikt for amerikanske TV-tittere.

Showet gikk ut på å la uerfarne forretningstalenter få prøve seg, for deretter å sparke alle som ikke nådde opp til Trumps standard.

Les også: Trump etterforskes etter å ha fått skattereduksjon for skogsbevaring

Skjellsordene haglet

Sparking av medarbeidere har også foregått i stort tempo i Det hvite hus, der stabs- og kommunikasjonssjefer, sikkerhetsrådgivere, statsråder og andre knapt har rukket å sette seg, før de etter noen måneder har blitt sendt på dør.

Trump selv har tilbrakt en stor del av sin tid på egne golfanlegg og latt skjellsordene hagle mot tidligere medarbeidere, medier, politiske motstandere, kritikere, mexicanere og muslimer i form av en endeløs strøm av Twitter-meldinger.

Les også: Trump har sine tilhengere også i Europa. En meningsmåling forteller hvem de er

Vendte verden ryggen

Omgitt av ytterliggående rådgivere som Steve Bannon, Roger Stone og John Bolton har han også lagt seg ut med omverdenen, trukket USA fra atomavtalen med Iran til protester fra europeiske allierte, reist tvil om Nato-samarbeidet og trukket USA fra Parisavtalen.

Han har også kuttet all bistand til palestinerne, flyttet USAs ambassade til Jerusalem, anerkjent Israels okkupasjon av Golanhøydene og lagt fram en fredsplan som ikke tar hensyn til palestinerne.

Trump har også gått til handelskrig mot Kina, Europa, Mexico og Canada, uten at det har ført til at USAs handelsunderskudd har blitt mindre. Og han trakk støtten til Verdens helseorganisasjon (WHO) midt under koronapandemien.

Les også: Slik kan Trump fortsatt vinne valget (Dagsavisen+)

Stille i dørene

Samtidig har han gått stille i dørene overfor Russlands president Vladimir Putin, snakket varmt om Nord-Koreas diktator Kim Jong-un og hyllet høyrepopulistiske ledere som Filippinenes Rodrigo Duterte, Brasils Jair Bolsonaro og Ungarns Viktor Orbán.

På hjemmebane har Trump samtidig fulgt en velkjent konservativ oppskrift og sørget for skattelette for de rikeste, slik republikanske presidenter som Ronald Reagan og George W. Bush hadde gjort før ham. Likevel har USA hatt et galopperende budsjettunderskudd og en stadig større statsgjeld.

Les også: Først ba Trump dem være beredt. Så visste han ikke hvem de er. Nå fordømmer han dem

Kommentar: Klovnen og keiseren

Massedød

Da koronapandemien rammet USA med full styrke våren 2020, avfeide Trump offentlig det hele som en mild influensa. Amerikansk helsevesen var helt ute av stand til å håndtere krisen, og Trump var lite villig til å stenge ned landet for å bremse smittespredning.

I løpet av få måneder ble USA det hardest rammede landet i verden med over 8 millioner smittede og over 225.000 døde. Bedrift etter bedrift måtte stenge, økonomien krympet kraftig, millioner ble kastet ut i arbeidsledighet og Trumps popularitet dalte.

Skatteavsløring

Da New York Times fikk tak i skattemeldingene hans for de siste 20 årene, kom det fram at Trumps selskap stort sett gikk med underskudd og slet med enorm gjeld, og at han selv til tross for sin selverklærte milliardærstatus knapt har betalt inntektsskatt.

Oppslutningen økte heller ikke da han, etter å ha langet ut mot smitteverntiltak og nærmest mobbet Biden og andre for å bruke munnbind, selv ble koronasmittet og havnet på sykehus.

Trump skyldte på Kina der viruset først ble påvist. Han forsøkte også å tegne et bilde av Biden og Demokratene som farlige sosialister som ville frarøve amerikanerne den siste rest av frihet.

Black Lives Matter

Presidentens tilsynelatende manglende vilje til å ta avstand fra USAs stadig flere væpnede militser, høyreekstreme og rasistiske grupper og konspirasjonsteorier, har heller ikke bidratt til å gi ham større oppslutning.

Han endret heller ikke sitt budskap om lov og orden da USA i 2020 ble rystet av nye tilfeller av politivold, som blant annet resulterte i kraftig vekst for Black Lives Matter-bevegelsen, massedemonstrasjoner og opptøyer i en rekke amerikanske byer.

Nå er det opp til velgerne å avgi sin dom over presidenten den 3. november.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Fakta om Donald Trump

* Født 14. juni 1946 i Queens i New York (74 år).

* Gift med Melania Trump. Fem barn fra tre ekteskap.

* Studerte økonomi ved Wharton School of Business i Pennsylvania.

* Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer.

* Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.

* Er ifølge Forbes (2018) god for 3,1 milliarder dollar, rundt 25 milliarder kroner. Er dermed USAs rikeste president noensinne.

* Var i 2004–2015 produsent og programleder for realityshowet «The Apprentice» på TV-kanalen NBC.

* Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken. I 1999 forsøkte han å bli nominert som presidentkandidat for Reformpartiet, men trakk seg. Han vurderte å stille som presidentkandidat i 2004 og 2012.

* I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget i november 2016.

* Tiltrådte 20. januar 2017 som USAs 45. president.

* Stiller til gjenvalg 3. november 2020.