Verden

Porosjenkos tøffe jobb

NY PRESIDENT: Ukraina har valgt en kompromisspolitiker som har gode muligheter til å løse krisen i landet, men utfordringene står i kø.

KIEV (Dagsavisen): Petro Porosjenko (48) fikk 54 prosent av stemmene i Ukrainas presidentvalg. Nå vil han ha en rask løsning på krisen i opprørsområdene øst i landet, og varsler allerede en større militæroperasjon mot de prorussiske separatistene.

- Fra nå skal soldatene våre ha mye bedre utstyr og forsyninger, de skal få livsforsikring og høyere lønn, lover Porosjenko.

I går trappet ukrainske soldater opp i Donetsk og kampfly ble satt inn mot opprørere som hadde inntatt den lokale flyplassen. Reuters-journalister i nærheten av flyplassen hørte vedvarende skyting og eksplosjoner.

Les også: - Korrupsjon er landets største problem

Dialog med øst

Professor Oleksandr Demiantsjuk ved Kiev Mohyla Universitet mener nettopp Porosjenko har gode muligheter til å løse konflikten i landet.

- Porosjenko får støtte i alle fylker. Det betyr at han har stort potensial til å samle landet igjen, sier Demiantsjuk til Dagsavisen.

Noe av det første Porosjenko må gjøre er å reise østover og snakke med dem som bor der, mener statsviteren.

- Han må gå i dialog med innbyggerne, ikke med de voldelige separatistene. Han må forklare folket hvem han er, hva Maidan var og hva han nå vil gjøre for Ukraina, sier Demiantsjuk.

Les også: Flertall for sjokoladekongen

Den gode oligarken

For bare tre måneder siden var det utenkelig at sjokolademilliardæren Petro Porosjenko skulle kapre presidentjobben i Ukraina. Han deltok på Maidan i protestene mot eks-president Viktor Janukovitsj, men sto ikke fremst, han tilhører ikke noen av de store partiene i parlamentet og han er en rik bedriftseier. Men i løpet av valgkampen klatret Porosjenko raskt til å bli storfavoritt.

Han omtales som smart og en som får god kontakt med folk. Han har høyere utdanning i internasjonale relasjoner og folkerett fra Kiev, og er en langt bedre taler enn forgjengeren.

Petro Porosjenko har vært med i politikken siden slutten av 1990-tallet, men er mest kjent som oligark. Veien mot milliardformuen startet i det små da Sovjetunionen falt. Det var mangel på sjokolade i Øst-Europa og Porosjenko begynte å importere kakaobønner, senere begynte han å kjøpe opp sjokoladefabrikker som han så samlet til det i dag svært effektive og suksessrike godterikonsernet Roshen. Han eier også en av Ukrainas mest populære TV-kanaler, Kanal 5, bilfabrikker og skipsverft.

Porosjenkos popularitet skyldes at han er blitt rik på noe han selv har skapt, og ikke landets felles ressurser. Rikdommen hans er bygd på søt sjokolade, ikke skittent kull og gass som andre av landets rike kvinner og menn. Han har dessuten rykte på seg for å betale arbeiderne sine godt. Lønningene på Porosjenkos fabrikker ligger på 8.000 hryvnia, 4.000 kroner, mens snittlønnen bare er 3.300 hryvnia, ifølge Financial Times.

Ukraina har dårlig erfaring med at landets toppolitikere har beriket seg selv gjennom utbredt korrupsjon, Porosjenko er allerede rik og har lovet å ta tak i det enorme korrupsjonsproblemet.

Byttet side

Porosjenko har vinglet seg til toppen i politikken. Han var med på å starte Regionpartiet til Janukovitsj, så støttet han opposisjonsleder Viktor Jusjtsjenko og finansierte Oransjerevolusjonen. Han var utenriksminister i Julia Timosjenkos regjering, men satt også noen måneder som økonomiminister i Janukovitsj´ regjering i 2012. Men da protestene startet på Maidan-plassen i vinter, var pro-vestlige Porosjenko raskt på plass.

At han ikke sto i fremste rekke framheves som en styrke som presidentkandidat. Opposisjonslederne, inkludert bokseren Vitalij Klitsjko, mistet mye støtte da de i februar gikk med på en avtale med Janukovitsj om nyvalg senere i år. Maidan eksploderte og etter nye brutale kamper ble Janukovitsj avsatt og flyktet fra landet.

Må fjerne barrikadene

Sammen med Klitsjko som søndag ble valgt til Kievs nye ordfører, får presidenten nå også oppgaven med å rydde Maidan. Barrikader og telt står ennå og mange av dem som fortsatt bor der, har ikke noe sted å dra. De er arbeidsledige, traumatiserte eller fra det urolige øst, dit det er farlig å reise tilbake. Flere går fortsatt kledd i militærklærne til de væpnede gruppene som ble dannet under opprøret i vinter.

At noen av dem hører til de mest radikaliserte demonstrantene, gir grunn til en viss uro, mener rådgiver Berit Lindeman i Helsingforskomiteen.

- De pro-vestlige demokratiforkjemperne fra i vinter har dratt hjem for lengst, sier hun.

iselin.moller@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen