Politisk kaos i Spania

Den politiske lammelsen som har preget Spania helt siden desember, ser ut til å vedvare: Alt tyder på at det blir nytt valg 26. juni.
Kong Felipe konstaterte tirsdag kveld at det ikke har vært mulig å finne en statsministerkandidat som vil være i stand til å danne ny regjering.

Les også: Nye krefter rister i spansk politikk

Første gang

Nå er det kun en eventuell avtale i aller siste liten som kan hindre nyvalg, men dette er stadig mer utenkelig, skriver avisen El Pais. Aller siste frist for dette er mandag 2. mai, fordi det da er to måneder siden sosialistleder Pedro Sanchez' regjeringsforslag ble nedstemt i nasjonalforsamlingen.

Om det blir nyvalg, vil det skje for første gang i Spanias 40 år som demokrati.

Det var valget rett før jul i fjor som brakte spansk politikk ut i uføret man nå ikke kommer ut av. Spania er vant til et system med to store partier, men ved dette valget var det ingen av partiene som klarte å få rent flertall. Det sittende partiet, konservative Partido Popular som ledes av den nå fungerende statsminister Mariano Rajoy, fikk flest stemmer, men ikke nok til å regjere alene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen løsning

Årsaken til det uklare valgresultatet var at de to partiene Podemos og Ciudadanos seilte opp som store partier, og tok velgere fra de to tradisjonelle partiene Partido Popular og Sosialistpartiet.

Rajoy har ønsket seg en storkoalisjon med Sosialistpartiet og muligens også sentrumspartiet Ciudadanos, noe som vil sende et signal internasjonalt om stabilitet. Det er viktig for Spania, som er ferd med å reise seg etter økonomikrisen.

Men Sosialistpartiet ønsker ikke å regjere med Partido Popular. På den annen side har det heller ikke fått nok støtte til sitt alternativ. En koalisjon på venstresiden er også vanskelig: Sosialistpartiet ønsker ikke å styre med nykommerpartiet Podemos, fordi Podemos har åpnet for at regionen Catalonia kan holde folkeavstemning om frigjøring fra Spania – et svært betent politisk spørsmål i Spania.

Men målinger viser at det ikke er sikkert et nytt valg vil gi et klarere mandat fra velgerne.