Verden

Piratene kommer på Island

Det ligger an til regjeringsskifte på Island i valget lørdag. Islend­ingene har fått nok av de vanlige politikerne og Pirat­partiet kan bli valgets store vinner.

«Regjeringen må gå!», ropte demonstrantene utenfor Alltinget i Reykjavik i april. De krevde nyvalg i de største folkedemonstrasjonene Island har opplevd. Islendingenes raseri ble vekket av Panama papers-avsløringene som koblet daværende statsminister Sigmundur David Gunnlaugssons private næringsinteresser til skatteparadis. Også to andre ministre i regjeringen ble nevnt i Panama-avsløringene.

Demonstrantene fikk bare halvveis gjennomslag: statsminister Gunnlaugsson trakk seg, men regjeringen ble sittende. Samtidig ble parlamentsvalget framskyndet fra våren 2017 til nå.

Meningsmålingene før valget lørdag viser klart at demonstrantene fra i vår kan få ønsket sitt oppfylt: regjeringen ligger an til å miste makten.

Les også: Grímsson: – Island trenger meg

Piratpartiet

Og opp av de etablerte partienes fall, stiger nykommerne i Piratpartiet. Ifølge de nyeste målingene denne uka kan Piratpartiet bli Islands største parti. En måling i den største avisen, Morgunbladid, en uke før valget, gir Piratene 22,6 prosent av stemmene, litt høyere enn høyrepartiet Selvstendighetspartiet som i dag er i regjering med sentrumspartiet Fremskrittspartiet.

Piratenes høye oppslutning skyldes framfor alt at de er noe nytt, sier professor Thórólfur Matthiasson ved Universitetet på Island.

– Deres største styrke er at de er nye. Folk er lei av tradisjonelle politikere og måten det drives politikk på her på Island. Den skandinaviske måten er basert på konsensus og bred enighet om store spørsmål, det er mer splid mellom partiene med makt og opposisjonen på Island, og oppfatningen er at politikerne sjelden gjør som de sier de skal. Det er en forventning om at Piratene ikke vil følge dette mønsteret, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politikk i kaos

Islandsk politikk har vært turbulent siden finanskrisen i 2008. Landets bankvesen gikk over ende og landet var så nære konkurs det kunne komme. Folkeprotester tvang høyreregjeringen til å gå av, og sørget for opprettelsen av en haug nye småpartier, deriblant annet Piratpartiet. I forrige parlamentsvalg i 2013 kom Piratpartiet inn i Alltinget med tre representanter, det er ingenting mot hva som kan bli resultatet nå.

Piratmedlem Dora B. Gudjonsdottir tror krisene har fått islendingene til å innse at hele det politiske systemet på Island må endres. Piratenes fremste valgkampsak er en ny grunnlov som åpner for mer direkte demokrati.

– Island har en usunn demokratisk kultur, etter finanskrisen ble det tydelig for mange at systemene som skal hindre korrupsjon og maktmisbruk ikke fungerer. Finanskrisen var en økonomisk krise, men det var også en kulturell krise, sier Gudjonsdottir.

Piratpartiet er forkjempere for større politisk åpenhet overfor både velgere og mediene om hvordan politikken lages. I dag er det mye som foregår bak lukkede dører, ifølge Gudjonsdottir. Partiet vil at folket skal kunne kreve folkeavstemning. I dag er folkeavstemninger avhengig av presidenten som mellomledd. Ifølge Grunnloven fra 1945, har presidenten også rett til å nekte å undertegne og dermed stanse, et lovforslag. I tillegg vil de sikre at det er folket som eier naturressursene, i dag er blant annet fiskerikvotene samlet på et lite antall mennesker.

Uavhengige

Piratpartiet lover å være uavhengig og offentliggjorde nylig regnskapene sine for å vise at de ikke har store særinteresser i ryggen. I stedet finansieres partidriften gjennom såkalt crowdfunding, mindre pengebidrag fra privatpersoner og bedrifter der partiet ikke vet hvem giverne er.

– Island er et veldig lite land, det gjør at vi må bekjempe korrupsjon ekstremt aktivt, og være mye mer bevisste enn politikere i større land. Vi må ha sterke institusjoner som passer på at korrupsjon ikke skjer. Det passer ikke overens med mange islendingers veldig selvstendige natur, byråkrati har en negativ klang på Island. Men finanskrisen var en vekker, det løftet fram de positive sidene med kontroll på hvordan pengene brukes og politikken drives, sier Gudjonsdottir.

Piratene har allerede i opposisjon vist at de gjør ting annerledes, inspirert av Skandinavia har de tatt initiativ til samarbeid med de andre opposisjonspartiene for å berede grunnen for et regjeringsskifte, forklarer professor Thórólfur Matthiasson.

– Piratene har tvunget opposisjonspartiene til å snakke om et alternativ til den sittende høyreregjeringen, og en mulig regjeringskoalisjon. Opposisjonen har inngått en løs allianse som gir velgerne en pekepinn på hva de kan vente seg etter valget, sier han.

Uansett hva resultatet blir lørdag er det politiske landskapet på Island i bevegelse, mener Matthiasson. Tradisjonelt har de fire, gamle partiene dominert politikken, nå samler de støtte hos bare halvparten av Islands befolkning.

– Det er helt nytt og kommer til å påvirke politikken i lang tid framover. Det kommer nok til å fortsette å være kaotisk, sier han.

Les også: – Situasjonen er absurd, desperat, og klønete. Det som skjer, er galskap.

Mer fra Dagsavisen