Pelosi møter motstand

Demokratene vant tilbake flertallet i Representantenes hus i Kongressen i mellomvalget for to uker siden, det er dermed de som nå får lederen for Huset. Veteranen Nancy Pelosi (78) har ledet Demokratene i Huset de siste 16 årene og er den åpenbare kandidaten til å bli ny leder, såkalt «speaker».

Pelosi hadde også denne jobben sist Demokratene hadde flertall i Huset, fra 2007 til 2011. Men intern motstand truer nå Pelosis sjanser til å bli valgt til leder igjen.

Tidligere denne uka gikk 16 Demokrater sammen om et brev der de sier de ikke vil stemme for Pelosi når den nye Kongressen møtes for første gang 3. januar: «Flertallet vårt kom på grunn av kandidater som sa de ville støtte et nytt lederskap. Vi lovte å endre status quo og vi vil levere på det løftet», står det i brevet, ifølge nettstedet Politico.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forhatt leder

Det er særlig ferske Kongressmedlemmer og de som vant distrikter der Republikanerne tradisjonelt står sterkt, som er mest kritiske til Nancy Pelosi.

For den mektige Demokratlederen er forhatt hos Republikanere. Trump og hans tilhengere elsker å hate Pelosi og en minoritet av Demokratene frykter nå at det at Pelosi er så upopulær kan slå tilbake på dem.

Lederen for Huset er en av de aller mektigste postene i amerikansk politikk, formelt står lederen for Representantenes hus rett under visepresidenten. Da Pelosi ledet Huset fra 2007–2011 var hun den første kvinnen noensinne. Det gjør henne til historiens høyest rangerte kvinne i amerikansk politikk.

Under Barack Obamas presidentperiode var Pelosi helt sentral i å få gjennomslag for Obamas helsereform, kalt Obamacare, skriver avisen The New York Times. Men nettopp dette har også bidratt til at hun er så forhatt på republikansk side. Republikanerne har drevet målrettede kampanjer mot Pelosi i hver eneste valgkamp. En oversikt fra Wall Street Journal viser at det var hele 135.600 negative reklamekampanjer mot Pelosi i valgkampen til årets mellomvalg. Mye av hatet handler om at hun er kvinne.

Les også: Domstol stanser Trumps asylnekt

Vil samle partiet

Pelosi får mye skryt for å ha holdt det demokratiske partiet i Kongressen samlet gjennom en årrekke. Den nyvalgte Kongressen er mer mangfoldig enn noen gang og Pelosis tilhengere trekker derfor denne egenskapen fram som den viktigste grunnen til at hun må lede Huset på nytt.

Men amerikansk politikk har heller aldri før vært så splittet som nå, og mange nyvalgte Demokrater har slått varslet at de vil bruke den nye makten til å ta opp kampen med Trump med alle mulige midler. I et intervju med The New York Times avviser Pelosi en slik aggressiv strategi.

– På venstresiden er det en gjeng som vil straffe. Det er ikke sånn vi er. Vi må være strategiske i alt vi gjør, sier hun.

Handler om fornyelse

Hvor mange interne kritikere Pelosi har er uklart. En opptelling The Washington Post har gjort viser at 22 Demokrater går mot Pelosi, mens hele 67 kandidater nekter å svare på hvem de vil støtte. Pelosi har bare råd til å miste 15 Demokrater om hun skal bli valgt under avstemningen i januar, forutsatt at ingen Republikaner kommer til å stemme på henne.

Ed Perlmutter fra Colorado er en av Pelosi-motstanderne, han sier til The New York Times at det handler om fornyelse.

– Hundrevis av millioner dollar er blitt brukt på å demonisere henne og det har gjennomsyret publikums syn på henne. Det er ikke hennes feil, men hun har manglet en plan for hvem som skal ta over. Det er en del av det å være leder, sier Perlmutter.

Mangler kandidat

Problemet til kritikerne er at de heller ikke har en alternativ kandidat som kan stille i stedet for Nancy Pelosi, skriver nettstedet Fivethirtyeight.

Nancy Pelosis politiske karriere startet først da hun var i 40-årene, fram til det var hun hjemmeværende med fem barn. Hun stilte første gang som representant for Kongressen som 46-åring. Hun bor i San Fransiscos rike strøk sammen med ektemannen.

Slik gikk det i mellomvalget

To uker etter det såkalte mellomvalget er de helt endelige resultatene fortsatt ikke klare. Mandag denne uka var fortsatt fem plasser til Representant­enes hus og én plass i Senatet åpen. Slik fordeler resten av plassene seg:

* Representantenes hus har 435 seter. For å ha flertall, trengs det 218 representanter.

* Opptellingen viser at Demokratene har fått 232 seter mens Republik­anerne har 199 seter. Demo­­kratene vant 40 seter.

* Senatet har 100 seter, 35 av disse har vært på valg i år.

* Opptellingen viser at Demokratene har 47 seter mens Republikanerne har 52. Republikanerne vant 2 seter. 
Kilder: Fivethirtyeight, Vox