- Pakistan i glemmeboka

PAKISTAN: Nær en halv million pakistanere er fordrevet i eget land etter de siste ukers krigføring mot Taliban. - Vi hører mye om årsaken til problemene og mindre om menneskene som rammes, mener Leger Uten Grenser.

8. juni angrep Taliban flyplassen i den pakistanske storbyen Karachi. Minst 30 personer ble drept i angrepet, som de siste ukene har utløst en voldsom offensiv fra den pakistanske hæren mot Talibans tilholdssteder i Nord-Waziristan nordvest i Pakistan. 455.000 mennesker, blant dem 183.000 barn, er drevet på flukt som følge av kampene. Mange til Afghanistan, andre internt i Pakistan. Leger uten grenser, som i går la fram sin årlige liste over glemte kriser i verden, regner nå med at hele 1,5 millioner pakistanere er fordrevet internt etter de siste års konflikter og naturkatastrofer i landet. Lege Morten Rostrup i Leger Uten Grenser, som selv har besøkt Pakistan flere ganger, savner mer synlighet rundt situasjonen i landet.

- Pakistan er en av årets glemte kriser. Man hører mer om konfliktene i landet, droneangrep, vold og kampen mot Taliban, enn om sivilbefolkningen som rammes av konflikter og sendes på flukt. Dette er en menneskelig tragedie, men 1,5 millioner har en tendens til å bare bli et «tall». Journalister bør derfor i større grad være til stede i områdene og møte skjebnene som er rammet, sier han.

Rostrup forteller at internflyktningene mangler elementære behov som mat, helsetjenester og tak over hodet. Leger Uten Grenser har derfor flere team i området som bistår flyktningene med helsehjelp og sanitet.

 

Jobbet i fattig bydel

Sosialantropolog Mari Utheim (28) er blant organisasjonens medarbeidere som har arbeidet i Pakistan. I april kom hun hjem fra et ni måneder langt opphold i landet, der hun jobbet med helseopplysning overfor befolkningen i Swatdalen, Timergara og Karachi.

- Swatdalen har gjennom årene vært av de mer velstående områdene i Pakistan, og folk har hatt det bra. Mange jobbet som turguider og de gikk i fjellet med turister. Nå har konflikter ført til at turismen er borte, og folk har mistet grunnlaget for en inntekt. I tillegg har landet måttet gå gjennom mange store naturkatastrofer, og områder har vært preget av malaria, kolera og utbrudd av Dengufeber, sier hun.

Utheim har jobbet med informasjon til befolkningen i utsatte områder rundt graviditet, sykdom og hygiene, og har kommet tett på landets omfattende flyktningproblem. Mange internt fordrevne ender opp i enorme slumområder i de store byene. Utheim jobbet blant annet ved en helseklinikk i et av storbyen Karachis fattige bydel Machar. Hun sier at det gjør et sterkt inntrykk å komme til et sted der 700.000 mennesker bor på et svært lite område.

- Dit strømmer både afghanske og pakistanske flyktninger, og det snakkes både pashto, bengali og urdu. Kriminalitetsraten er svært høy, og det er mangel på kloakk og rent vann. Mange må tjuvkoble seg til vannrør for å få tak i drikkevann. Bydelen er preget av sykdom, og det er et problem med uautoriserte leger som åpner «klinikker» i hjemmene sine, forteller hun.

 

Hva vet politikerne?

Under gårsdagens presentasjon etterlyste Morten Rostrup mer vilje fra norske politikere til å fokusere på glemte humanitære kriser.

- Hvor mye vet våre politikere om glemte kriser? spurte han, og utfordret pressen til å undersøke nettopp det.

- Det ville vært et godt signal nå som Erna Solberg og Børge Brende er i Afrika, å også reise til land som Tsjad, der det utspiller seg en stor krise som vi hører svært lite om her hjemme. Da ville også dere journalister fulgt opp, sier han.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no