FLYKTET: Tusener har flyktet til leiren Yida i delstaten Unity i Sør-Sudan. Disse får rent vann, men det når ikke ut til alle. FOTO: GIULIO PETROCCO/NTB SCANPIX

På flukt i dagevis

Med sterkt underernærte barn går flyktningene i flere dager gjennom gjørme og vann før de kommer til en leir.

 - Det alvorligste jeg har sett, sier Dina Hovland fra Leger uten grenser.

Hun har nettopp kommet hjem fra et opphold i flyktningleiren i Yida i Sør-Sudan. Tilstanden hos menneskene som har flyktet fra kamphandlinger og sult i grensetraktene rett nord for grensen mellom Sør-Sudan og Sudan, ryster selv den erfarne sykepleieren fra Leger uten grenser.

 

Baby skutt i beinet

- Jeg møtte en mor som hadde gått til fots til leiren med en baby som var skutt i benet. Hun hadde kommet seg til et sykehus, men følte ikke at det var trygt, så hun gikk videre. Jeg møtte også mange mødre som hadde barn som alle var alvorlig underernærte. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd før, og det sier mye om forholdene de kommer fra, sier Dina Hovland, som tidligere har erfaring fra krisearbeid både i Somalia, Etiopia, Sierra Leone, Uganda, Mosambik, Libya og et tidligere opphold i Sør-Sudan.

 

Barn dør hver dag

Kampen for å komme seg til leiren er tung: Mens hjelpeorganisasjonene bruker fly inn og ut av leirene på grunn av nærmest uframkommelige forhold, kommer flyktningene til fots.

- Mange har gått i dager og uker gjennom gjørme og veier som er blitt til små elver på grunn av regnmengdene. Det er ingen infrastruktur der, sier Hovland.

Forekomsten av dødsfall blant barn under fem år er over det dobbelte av det man definerer som katastrofeterskel. Fem av 10.000 barn under fem år dør hver eneste dag i Yida-leiren, som nå huser 55.000 flyktninger. Til sammen 177.000 mennesker har flyktet fra grensetraktene, særlig fra Sør-Kordofan og Blånilen, til Sør-Sudan det siste halvåret.

 

Blir syke i leiren

- Mange av barna kommer i så dårlig forfatning at det er for sent å redde dem, fordi de både er dehydrert og underernært, forteller Hovland.

I tillegg er forholdene i leiren så elendige at mange blir syke av å bo der. Folk bor svært tett, mange har ikke tilgang til toalett eller rent vann, noe som fører til diaré. Tilstrømningen til leiren siden april har rett og slett vært for stor til at man har klart å holde tritt med å bygge fasiliteter i leiren. Hovland har vært med på å sette opp tre ernæringssentra der man gir barna næring og fanger opp de dårligste som må legges inn. Det har hjulpet. I løpet av 11 dager kom det 600 barn inn i programmet, og fikk hjelp.

 

Folkemord?

Flyktningene kommer fra Nuba-fjellene i grenseområdet Sør-Kordofan, der det i flere måneder har vært kamper mellom opprørsgruppen SPLM-Nord og den sudanske regjeringshæren. Etter delingen av Sudan har området havnet på nordsiden av grensen, men de ikke-arabiske innbyggerne der, som opprørerne hører til, ønsker å høre til Sør-Sudan.

Sudanske fly har bombet området flere ganger. Situasjonen er så ille at enkelte har beskrevet det som et folkemord, et betegnelse som er kontroversiell. Det skjedde senest i forrige uke, da en gruppe på 67 forskere og professorer fra en rekke land, deriblant folkemordeksperter, sendte et åpent brev til USAs president Barack Obama.

- Sudanske myndigheter begår et folkemord nummer to mot befolkningen i Nuba-fjellene i Sør-Kordofan, skrev gruppen.

Søker tilflukt

Noe lignende skjedde i en voldskampanje mot Nuba-folket på 1990-tallet. Gruppen viser til satellittbilder som viser massegraver og spor etter bombeangrep fra lav høyde over sivile områder.

- Mellom 200.000 og 300.000 mennesker søker for øyeblikket tilflukt i huler og åssider i Nuba-fjellene der det knapt er noe mat, og folk har måttet ty til å spise insekter, løv, planter og røtter, skrev gruppen.

Dina Hovland kjenner ikke til forholdene der flyktningene kommer fra, men peker på at det skal mye til for at de flykter.

- Dette er bønder som reiser fra avlingene sine. At så mange har reist fra hjemmene sine til noe ukjent, sier mye om situasjonen. Mange har flyktet flere ganger fra familiene sine. De finner aldri ro, sier Dina Hovland.