Optimistisk 70-årsdag for Israel

TEL AVIV (Dagsavisen): Israel er pyntet til fest. Konserter skal holdes i alle byer, folk skal danse i gatene, og familier skal samles til grilling og moro. Slik er det hvert år, men denne gangen fyller Israel 70 år.

Etter en lang karriere, kan Efraim Halevy hvile. Men når han ser seg tilbake, er han tilfreds. Han sier at til tross for problemene Israel har å slite med, er landet en suksesshistorie.

– Med alle krigene og alle utfordringene ville det ha vært langt mer sannsynlig at vi ville blitt en mislykket stat. I stedet er vi verdensledende på så mange områder. Mot alle odds, sier Halevy til Dagsavisen.

83-år gamle Efraim Halevy er ingen hvemsomhelst. Han ledet Israels berømte etterretningsvesen Mossad i fire dramatiske år, fra 1998 til 2002.

Og Halevy var mannen som nesten egenhendig – gjennom hemmelige samtaler – sørget for at Israel og nabostaten Jordan inngikk en historisk fredsavtale i 1994.

Usikker etablering

Han kom selv til Israel som barn fra London, en måned før staten ble opprettet den 14. mai 1948 (Israels uavhengighetsdag følger den jødiske kalenderen, og varierer fra år til år). Både Efraim og hans foreldre var klare over at den unge statens overlevelse langt ifra var sikret.

– Da det britiske mandatet nærmet seg slutten, var eksperter, analytikere og diplomater alle overbeviste om at de 600.000 jødene ikke ville kunne overleve en ventet krig med de arabiske naboene. Den gjengse tanken var at en jødisk stat ikke ville være levedyktig, det sa også USAs utenriksminister George Marshall, minnes Halevy.

Men Israel overlevde og har siden bygget opp et samfunn som er blitt verdensledende i jordbruk, høyteknologi, legevitenskap og mye mer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ble lovet et hjem

Men slik den tidligere Mossad-sjefen ser det, er det noe annet som skiller seg klart ut. Han trekker de lange historiske linjene.

– Den jødiske staten er en unik suksess. Jøder overlevde 2000 år i eksil, spredt over fem kontinent, men likevel greide vi å bevare vår identitet. Noe slikt har ikke sidestykke i verdenshistorien, sier Halevy.

Han trekker fram en bestemt hendelse som avgjørende for Israels opprettelse:

– Under Første verdenskrig var det en liten gruppe jøder som ga den britiske etterretningen den avgjørende informasjonen som førte til at det osmanske riket tapte området. MI6 i London har selv innrømmet dette. Denne unike hjelpen skapte så grunnlaget for at Storbritannia i 1917 kom med Balfour-erklæringen, der jødene ble lovet et nasjonalt hjem. På den dagen var den jødiske lederen Chaim Weizmann invitert til 10 Downing Street i London. Og på tampen av regjeringsdiskusjonen kom Mark Sykes ut og fortalte Weizmann at «det ble en gutt», med det mente han at London ville komme med erklæringen, forteller Halevy.

Sykes var mannen som ett år tidligere, sammen med den franske diplomaten François Georges-Picot, trakk linjalstreker over et kart og dannet nye stater i det Midtøsten vi kjenner i dag.

Palestinsk katastrofe

Men Israels opprettelse betød også begynnelsen på palestinernes katastrofe – eller Naqba som det er blitt hetende på arabisk.

Palestinerne aksepterte ikke FNs delingsplan som snakket om opprettelsen av en palestinsk og en jødisk stat. Og dagen etter at Israel ble proklamert i 1948, ble den unge staten angrepet av sine arabiske naboland. Rundt 700.000 palestinere flyktet eller ble drevet fra hjemmene sine i den krigen, og fortsatt er det ikke noen palestinsk stat å se i horisonten.

Den tidligere Mossad-sjefen har tidligere tatt til orde for å innlede forhandlinger med Israels bitre fiender, inkludert islamist-bevegelsen Hamas.

– Å komme fram til en enighet med palestinerne er viktig, ikke bare for dem, men for oss. Å fortsette som i dag er ikke en god oppskrift for uavhengighet, sier Halevy i en lite tilslørt kritikk av den fortsatte okkupasjonen.

– Men la oss gjøre det klart: Vi er kommet for å bli, selv også hvis konflikten med palestinerne fortsetter i 50 år til. Vi er her, og vil være her i 500 år, i 1000 år, for all tid, sier han.

Halevy kjenner Israels statsminister Benjamin Netanyahu personlig, og den tidligere Mossad-sjefen er ikke nådig i kritikken av sitt lands leder. I 1997 beordret Netanyahu Mossad å drepe Hamas-lederen Khaled Meshal i Jordans hovedstad Amman. Attentatforsøket mislyktes, og agentene ble arrestert. Kong Hussein truet så å kansellere fredsavtalen mellom Jordan og Israel fra 1994.

Halevy, som da ennå ikke var Mossad-sjef, ble sendt til Amman for å «rydde opp». En av Kong Husseins betingelser for ikke å bryte forbindelsene med Israel var at Halevy skulle utnevnes til ny Mossad-sjef. I en unik situasjon ble det da et arabisk land som avgjorde hvem som skulle bli etterretningssjef i Israel.

Historisk trygge

Israel er i dag sikrere enn noensinne. Riktignok forsøker Iran å etablere seg i Syria, ved Israels grense, noe som kan føre til krig. Men den store trusselen kommer ikke lenger utenfra, men heller fra innsiden: Israelerne står ikke lenger så samlet.

Den høyreorienterte regjeringen forsøker egenhendig å svekke landets demokratiske institusjoner, og korrupsjonen sprer seg også fra regjeringstoppene og nedover i samfunnet. Halevy er bekymret.

– Det er riktig at vi er inne i en krise. Vi er virkelig ikke ved et godt sted. Men det finnes samtidig tilstrekkelige krefter i dette landet til at vi vil kunne komme oss gjennom krisen, og gå videre forover, sier den tidligere Mossad-sjefen.