Oppgjør mellom jihadistene

JERUSALEM (Dagsavisen): Etter år med vestlige droneangrep, er al-Qaida i Pakistan og Afghanistan svekket, og flere ledende jihadister har i de siste månedene funnet veien til Syria. Det er der, i et land allerede knust av en borgerkrig, at de ekstreme islamistenes store oppgjør kan finne sted.

At grupper som al-Qaida og IS, som begge forfekter en nærmest identisk ideologi, nå kan komme til å krige mot hverandre, kan virke forvirrende. Men nettopp fordi de er så like, kjemper de om lederskap over samme målgruppe – ekstreme sunnimuslimer verden over.

Kaller IS ekstremister

I lang tid har Ayman al-Zawahiri, al-Qaidas leder og arvtakeren etter drepte Osama bin Laden, holdt en lav profil. Inntil for to uker siden. Uten forvarsel offentliggjorde han plutselig sitt første lydopptak på flere år, og det var i dette opptaket at han beskrev sine rivaler i IS som «ekstremister».

Al-Qaida har allerede et fotfeste i Syria gjennom den lokale Nusra-fronten, deres underavdeling. Nusra står sterkt spesielt i Aleppo og nord i landet. I opptaket for to uker siden sa al-Zawahiri, en egyptisk lege, for første gang også at han støttet opprettelsen av en ny Nusra-ledet stat i Syria som skal utfordre IS.

– Hvis de oppretter sin regjering, og velger sin emir, vil deres valg være vårt valg, sa al-Zawahiri. Al Qaida-lederen understreket at kampen mot de vantro – både russerne og Vesten – må fortsette, og oppfordret ideologiske frender til også å drepe forretningsledere som Bill Gates.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lokal kritikk

At en al-Qaida-leder av alle, mannen som var med på å organisere angrepene mot New York den 11. September 2001, skulle beskrive IS som «ekstremister», får nå mange i Midtøsten til å riste på hodet.

– Dette dreier seg om sunni-islamske ekstremister som kjemper for akkurat det samme målet, sier Luay Jawad al-Khatteb til Dagsavisen.

Irakeren er en forsker med lang erfaring med islamistiske grupper.

– Ideologisk sett er det ingen forskjell dem imellom. Det vi ser er en maktkamp mellom radikale grupper som begge ønsker å lede sunni-islam, sier han.

Mens Den islamske staten er antatt å bestå av opptil 30.000 krigere, har trolig ikke al-Nusra, den lokale al-Qaida-gruppen, mer enn kanskje 10.000 soldater i Syria. Likevel er ikke dette den eneste måten å måle styrkeforskjellene på, sier Imad Salamey, en libanesisk statsviter.

– Al Nusra fokuserer mer på å bekjempe det syriske regimet, noe IS knapt gjør. Syria anser seg ikke engang truet av IS ettersom de er tjent med deres nærvær. Ved hjelp av IS sin brutalitet, har president Bashar Assad greid å framstille seg selv som det moderate, rasjonelle alternativet, sier professor Salamey i Beirut.

Tross likhetene gruppene imellom, finnes det likevel forskjeller som kan vise seg utslagsgivende.

– Nusra er villig til å samarbeide med andre grupper, og er mer fleksible sånn sett. IS er i kamp med nesten alle. Nusra blir også ansett som mer syrisk, noe som lokalt virker til deres fordel. Likevel er IS den klart best organiserte, finansierte og bevæpnede islamistgruppen av dem alle, sier Salamey til Dagsavisen.

Splittelsen

Opprinnelig var IS, da under et annet navn, en del av al-Qaida. Men gradvis vokste spenningen mellom den lokale lederen Abu Bakr al-Baghdadi og al-Qaida. Da irakeren i 2014 så erklærte sin egen stat i Syria og Irak, og utnevnte seg selv til kalif og lederen av verdens muslimer, brøt al-Qaida all kontakt. Senere skulle al-Zawahiri også fordømme IS sin brutalitet, selv om også al Nusra gjør bruk av bestialske avstraffelser i byer og landsbyer under deres kontroll.

For al-Qaidas del er det lettere å etablere seg i ikke-fungerende stater, og i slik forstand er store deler av Syria relevant. En annen motivasjon, forklarer professor Salamey, kan være at al-Qaidas ledere vet at de i de senere årene blir overskygget av IS.

– Selv om begge innfører Sharia-lovgiving og etablerer sine egne institusjoner, har IS skilt seg ut med sin idé om det nye islamske verdensimperiet. Det er denne ideen som har appellert til radikale islamister verden over, og derfor har de også fått mer pengestøtte, sier libaneseren Salamey.

Ifølge irakeren al-Khatteb, vil krigene fortsette så lenge islamistene får finansiell støtte fra Gulf-området.

– Men en kamp mellom IS og al-Qaida er ikke bare et internt anliggende. En slik dragkamp vil også få følger for Europa. For skulle al-Qaida lykkes med å flytte sin hovedtyngde fra Afghanistan til Syria, vil gruppens aktivister plutselig stå ved Middelhavet, rett ved Europa. Og dette er dårlige nyheter.

– Begge disse to gruppene er jo, for å si det slik, verre enn den andre. Begge forkynner den farligste skolen av radikal tenkning innad i sunni-islam, sier al-Khatteb.