Verden

Økonomisk ufred i Tokyo

Først kom et jordskjelv, så kom fredsprisen. Men frontene i eurokrisen forblir uløst og øverst på dagsorden.

TOKYO (Dagsavisen): Halvveis ut i debatten om eurokrise og gjeld, skjedde det: Et jordskjelv rammet Tokyo. Gulvet ristet lett og bannerne bak panelet med toppledere blafret. «Det var jordas reaksjon på debatten», kommenterte ordstyreren fra BBC syrlig da engstelsen hadde lagt seg i salen.

Det var et lite jordskjelv, bare fem på Richters skala. Og det er et lite politisk jordskjelv som har preget det pågående årsmøtet i IMF og Verdensbanken her i Tokyo: Det internasjonale pengefondet (IMF), den stramme økonomiens ypperste vokter, har innrømmet en feil. Det ryster nå europeisk politikk.

Innrømmet feil

Skjelvet begynte i forkant av årsmøtet, da IMF offentliggjorde sitt viktigste dokument, rapporten «Economic Outlook». Sjeføkonom Olivier Blanchard fastslo at økonomene, også IMFs økonomer, har tatt feil når de har beregnet hvilken virkning budsjettkuttene i Europa har på arbeidsløshet og vekst: Kuttene smerter mer, til dels langt mer, enn økonomene hittil har antatt.

Dette er en innsikt som lenge har vært synlig i europeiske gater. De siste dagene har den dominert også kongressenteret der 20.000 mennesker er samlet for å diskutere verdensøkonomiens vei videre. IMF-sjef Christine Lagarde sluttet seg torsdag til sin sjeføkonom, og ba EU-lederne om å gi Hellas mer tid til å bearbeide sjokket fra vedtatte budsjettkutt før det spares enda mer.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble reagerte sporenstreks: Det er ikke aktuelt å endre på vedtatte planer. Hvis du skal klatre til toppen av et fjell, blir veien lengre dersom du snur og går ned igjen, sa han til pressen her i Tokyo torsdag.

Maratonduell

I går formiddag var det duket for duell. IMF-sjef Lagarde møtte Schäuble til debatt for åpen scene. Lagarde gjentok sitt poeng: Det er åpenbart at «fiskal konsolidering», som budsjettkutt heter på stammespråket, er nødvendig. Men mer tid er også nødvendig for land som sliter med konsekvensene av harde budsjettkutt. Schäuble hadde nå byttet metafor. Mange snakker om veien ut av eurokrisen som et maratonløp, bemerket han:

- Når du løper maraton, blir veien lengre dersom du begynner med å løpe i feil retning.

Da brøt medpanelist Peter Orszag inn. Han er president Barack Obamas tidligere budsjettrådgiver - og tidligere maratonløper:

- Men hvis det er iskaldt, du fryser og bare har T-skjorte, kan det være en god idé å løpe tilbake og ta på mer klær, bemerket han.

Orszag har lenge argumentert for at harde budsjettkutt kan gjøre vondt verre.

- Da vinner du ikke maratonen, repliserte Schäuble.

Raghuram Rajan, økonomisk sjefrådgiver for Indias finansminister, ville også være med på løpet:

- Hvis du skal løpe maraton, er det ikke lurt å bli pisket til å innlede i sprinttempo, bemerket han.

Og så, fredsprisen

Underteksten er tydelig: Rajan, Orszag og Lagarde understreker alle at de politiske, sosiale og økonomiske kostnadene av en for stram budsjettpolitikk kan bli svært store. Det blir spesielt lagt merke til at denne påpekningen kommer fra IMF. Det er et jordskjelv, om enn ikke større enn fem på den politiske richterskalaen. For det er ikke IMF som bestemmer politikken i Europa, selv om rådene blir lagt merke til.

Så kom det fysiske jordskjelvet, midt i debatten. Og noen timer etter, et lite skjelv til: EU fikk Nobels fredspris. I Tokyo i går var det likevel lite som tydet på at Tysklands mektige finansminister endrer mening.

- Vi må holde oss til det vi sier, og gjennomføre det steg for steg, fastslo han.

På Twitter bemerket en vittigper følgende: Når EU får fredsprisen, kommer Tyskland til å ta pengene, og så nekte å dele dem med Hellas?

Mer fra Dagsavisen