Verden

Økonomisk nervekrig

ØKONOMI: I dag bestemmer EU-toppene seg for om det blir aktuelt med sanksjoner overfor russerne. Russland står klare til å ta igjen. De kontrollerer en tredjedel av EUs gassimport.

I dag holder EU ekstraordinært toppmøte. Hvis ikke Russland har tatt skritt for nedtrapping, vil det bli aktuelt å innføre sanksjoner. Blant tingene som vurderes er stans av samtaler om visumsamarbeid, og om en ny økonomisk avtale med russerne. Også USA har varslet mulige sanksjoner. Truslene har fått den russiske utenriksministeren til å rase. I går varslet Russland at de vil ta igjen med samme mynt, og står klare til å ramme europeiske og amerikanske firmaer som opererer på russisk jord.

Men Russland har et annet ess i ermet. De kontrollerer nemlig store deler av energitilførselen til Europa.

Les også: Må finne en utvei for Putin

Politisk gass

I 2010 sto Russland for henholdsvis 35 og 32 prosent av all olje og naturgass som ble importert til EU, ifølge tall fra Eurostat. Og for å komme seg fra Russland til Europa, fraktes den i rørledninger midt gjennom stridens kjerne: Ukraina.

- Det ligger der som det økonomiske kjernepunktet bak denne konflikten og skaper ekstra spenning, sier oljeforsker ved Universitetet i Oslo, Helge Ryggvik.

Han viser til at Europa er avhengig av gassen, og Russland er avhengig av å selge den. Ukraina tjener på at den går gjennom deres landegrenser. Det er en gjensidig avhengighet, og man skulle kanskje tenke seg at det derfor ikke kan skape konflikt, sier han.

- Men i motsetning til vanlig handel og industriinvesteringer vil prissettingen av strategiske naturressurser som olje- og gass tendere til å bli et politisk spørsmål og dermed handle om makt. De underliggende økonomiske forholdene har bidratt til konflikter mange ganger tidligere, sier han.

Professor emeritus i petroleumsøkonomi ved BI, Øystein Noreng, tror det er usannsynlig at russerne «tukler med gassen».

- Jeg tror Gazprom (russisk oljeselskap, journ anm.), skjønner at konsekvensene blir for store om de tyr til det grepet, sier han.

Rammet Europa

Det gjorde de imidlertid både i 2006 og 2009. Da skrudde Russland av gassen til Ukraina, etter anklager om at landet hadde stjålet store mengder gass av russerne. Det tok ikke lang tid før gasskrigene rammet Europa. Skjer det samme igjen må både EU og Russland lete etter andre å samarbeide med. For russerne er Kina et alternativt marked, men russerne vil neppe være avhengig av Kina alene, peker Ryggvik på. For EU kan det bli aktuelt å kjøpe mer gass av Norge. Heller ikke det er et godt alternativ, mener han.

- Vi har allerede et problem fordi vi har skrudd opp aktiviteten til et veldig høyt nivå. Vi har ikke nok gass til å kompensere for et bortfall av russisk gass til EU, sier han.

I dag står Norge for 14 prosent av oljen og 28 prosent av gassen EU importerer. Flere oljeanalytikere har pekt på at Norge vil tjene på russisk stopp i energieksporten til Europa, fordi prisene på gass vil gå i været. Ryggvik tror imidlertid den gleden vil bli kortvarig.

Han viser til at norsk gassproduksjon ekspanderte på 1980-tallet, støttet av USA, grunnet frykt for å gjøre Europa for avhengige av Sovjetunionen. Likevel er andelen norsk gass av EUs totale energiimport lavere i dag enn før.

- Det eneste som kan gjøre Europa mindre avhengige av russisk energi, er satsing på bærekraftig teknologi, sier han.

Norske sanksjoner

Utenriksminister Børge Brende sier han er i tenkeboksen hva gjelder eventuelle norske sanksjoner mot Russland. Et anspent forhold til Russland kan få konsekvenser for et langvarig forsøk på å etablere norsk næringsliv i Russland, tror Ryggvik.

Hele Nordområde-strategien har vært basert på et ønske om å skape gjensidig økonomisk avhengighet i nord. Det har ikke gått så fort som ønsket, så konflikt med Russland vil ikke medføre et direkte økonomisk tap.

- Men det er et nederlag for det sterke ønsket om å bygge økonomiske nettverk, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen