Økonomisk nedtur kan gi uro

Starten på året har vært helsvart for Kinas økonomi: børsene og valutaen stuper, og eksporten svikter. Markeder og myndigheter verden over frykter Kina står overfor en større økonomisk nedtur. Det kan få dramatiske ringvirkninger for verdensøkonomien som er tett sammenvevd med utviklingen i Kina.

I Kina merker allerede millioner av arbeidere de nye tidene. For å få bukt med både sviktende etterspørsel og overproduksjon som presser prisene ned, er myndighetene i ferd med å legge ned tusenvis av ulønnsomme fabrikker og kullgruver.

Bedrifter som ikke legger ned sliter med å betale ut lønninger og tyr til permitteringer.

– Det er alvorlig for Kina at de nå går inn i et år der mange kan miste jobben. Arbeiderne som blir sagt opp mister ikke bare inntekten, men også velferdsgoder som er knyttet til arbeidsplassen, sier Kina-forsker Kristin Dalen ved forskningsstiftelsen Fafo.

Frykter mobilisering

Det kinesiske regimet frykter nå at nedgangstidene kan føre til uro.

– Dårligere økonomiske tider kan potensielt føre til mye større grad av sosial uro. Det er ikke kinesiske myndigheter interessert i. Massemobilisering er noe av det regimet frykter, sier forsker Dalen.

Kinesiske myndigheter tolerer i større grad protester så lenge de ikke kan oppfattes som regimekritikk. At misfornøyde arbeidere tyr til streik er blitt vanlig. Men i løpet av det siste året er det blitt vanskeligere å protestere, sier Dalen.

– Om streikene utvikler seg fra enkeltprotester her og der til større organisering er det problematisk for regimet. Internett bidrar til at kommunikasjonen reiser fortere, arbeidere på tvers av geografi og bransje kan lettere snakke sammen og gi tips om hvordan de for eksempel lykkes med en streik. Det kan føre til uformell mobilisering, sier Dalen.

Ifølge nettstedet China Labour Bulletin som overvåker arbeidernes kamp for bedre rettigheter, er Kinas arbeidere stadig bedre organisert og de står sterkere overfor arbeidsgivere i kollektive forhandlinger. Nettstedet fører statistikk over streiker hver måned – det viser en kraftig oppgang i antall streiker i desember og januar med henholdsvis 421 og 503 streiker. De fleste streikene i starten av februar handler om at arbeidere ikke har fått utbetalt lønn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Strammer inn

Den store usikkerheten i økonomien får myndighetene til å stramme inn på ytringsfriheten, mener forsker Mette Halskov Hansen ved Universitetet i Oslo. Det er fortsatt tillatt å protestere, men det er samtidig viktig å vise lojalitet til regimet.

– Det er viktig å slippe ut luft og gi utløp for misnøye, men protestene må ikke bli oppfattet som regimekritikk, sier Hansen, professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.

Dermed kan lokale protester mot fabrikker som ikke følger miljøkrav for luftkvalitet bli godtatt, mens protester som kan oppfattes som at det er systemet sin feil at luftkvaliteten er dårlig, blir slått ned på.

Klima versus jobb

Denne uka meldte kinesiske energimyndigheter at landet planlegger å stenge over tusen kullgruver i løpet av året. Mange tusen skitne, helsefarlige og ulønnsomme kullgruver er blitt lagt ned de siste årene. Det handler både om å profesjonalisere gruvedrifta, få bukt med overproduksjon og å bedre klimaet. Samtidig får nedleggelsene store følger for arbeiderne som mister jobben. Mange er ufaglærte med få andre muligheter.

– Mange steder blir ulønnsomme gruver holdt i live fordi lokale myndigheter frykter konsekvensene av om mange mister jobben samtidig, sier Hansen. Hun har forsket på Kina siden 1980-tallet, og leder nå et nytt forskningsprosjekt om luftforurensing. Flere steder øker nå spenningene mellom arbeidere og miljøaktivister, sier hun.

– Vår forskning viser ganske tydelig at det er stor interesse for å bedre miljøet og det er stor bekymring for luftforurensing, samtidig viser det seg at folk er mer klare for å godta dårlig luft om det betyr at de beholder jobben, sier Hansen.

I forkant av klimatoppmøtet i Paris i desember varslet regjeringen at den vil kutte CO2-utslippene fra kullkraftverkene med 180 millioner tonn innen 2020. Professor Hansen mener myndighetene er seriøse.

– I tillegg til at de må sørge for økonomisk vekst blir lokale ledere nå også målt på om de leverer på miljø, sier Hansen.

Høy tillit

Fafo-forsker Dalen understreker at arbeiderprotestene retter seg mot bedriftene, ikke mot myndighetene.

– Det er vanskelig å se på det som nå skjer som et gryende opprør. Enn så lenge har de fleste veldig stor tillit til at myndighetene kan håndtere den økonomiske situasjonen. Sinnet retter seg mot bedriftene. For myndighetene ses det likevel på som ugunstig om dette etablerer strukturer som senere kan rettes mot dem. Myndigheten er dessuten på jakt etter en ny kilde til legitimitet nå når økonomien svikter. De kan ikke betale seg ut av vanskelighetene denne gangen, muligheten til å bruke offentlige penger på å skape arbeidsplasser er mindre enn tidligere, sier hun.