Verden

Obamas superverver

Antonio Esquibel registrerer nye velgere. Men nye lovforslag om strengere legitimasjonskrav kan hindre minoriteter og fattige fra å stemme.

DENVER (Dagsavisen): Hvis Barack Obama blir gjenvalgt som USAs president 6. november, har han mye å takke Antonio Esquibel for. Den pensjonerte spansklæreren blir tatt imot som en helt når han ankommer et nedslitt valgkampkontor i Denver denne morgenen.

- Vi må snakke med alle, med absolutt alle, sier Antionio Esquibel, og retter på en lys coybowhatt.

Han bruker mellom 40 og 50 timer per uke for at Obama skal få fire nye år i Det hvite hus.

Som så mange andre dager, har Esquibel tilbrakt første del av morgenen på en barneskole i området, der et stort flertall av innbyggerne har latinamerikansk bakgrunn. Mens foreldre leverer barna på skolen, sitter han tålmodig utenfor og spør, mest på spansk og av og til på engelsk:

- Kan jeg hjelpe deg å stemme?

Dag ut og dag inn. Denne morgenen registrerte han to nye velgere. Vanligvis er det flere, forsikrer han.

Snakker med alle

Siden mai har Esquibel registrert over 700 velgere. Han har regnet på det og tror han snakker med 30 mennesker for hver nye velger. Det gir 21.000 samtaler de siste fem månedene.

- Du må utfordre, spørre og grave. Og være glad i folk, sier 69-åringen stolt.

Ifølge loven må han registrere velgere fra begge partier.

At USAs valgsystem krever at velgere registrerer seg i god tid før de går til valgurnen, er en av grunnene til valgdeltakelsen: I 2008 stemte rekordmange 56,9 prosent ved presidentvalget.

Frykter nye lover

I år frykter mange menneskerettighetsgrupper at nye krav om identifikasjon vil føre til lavere valgdeltakelse, spesielt blant minoriteter, unge og fattige. I 11 delstater der republikanerne har flertall, har myndighetene forsøkt å skjerpe kravene om identifikasjon på valgdagen. De mange forsøkene vil i stor grad ramme innvandrere og fattige, som er de som ofte mangler riktige eller oppdaterte ID-kort, sier Stephanie Gustafson ved den partinøytrale organisasjonen Together Colorado.

- Vi er bekymret over de nye kravene til identifikasjon. Vi vil bare at alle skal kunne bruke sin rett til å stemme, sier Gustafson til Dagsavisen.

De nye kravene har skapt stor debatt og frykt for lavere oppslutning. En rapport fra Advancement Project advarer om at så mange som ti millioner latinamerikanske velgere vil hindres fra å stemme, et tall som er svært kontroversielt. Lokale domstoler har i mange tilfeller utsatt eller avvist forsøkene.

Trenger latinoen

I flere av vippestatene, blant dem Colorado, er andelen latinamerikanere større enn det nasjonale gjennomsnittet. Her i Colorado er 20 prosent av befolkningen latinamerikanere, en delstat som har få andre minoriteter. En av Obamas mest trofaste velgergrupper er nettopp latinamerikanere. Det lover også godt for framtida til det demokratiske partiet: Latinamerikanere er den raskest voksende minoritetsgruppa i USA. I takt med at latinamerikanere utgjør en stadig større andel av befolkningen, mister republikanerne taket på en viktig del av velgerne.

Antonio Esquibel møter bekymrede innbyggere og latinamerikanere uten riktig legitimasjon, men tror ikke det kommer til å påvirke valgresultatet.

- Det er mange her som mangler papirer. Men de som har rett til å stemme, må bruke stemmeretten, sier Esquibel.

Selv har han levd hele sitt liv i USA. Han er 13. generasjon amerikaner, men holder fast på røttene i Mexico. Den røde pickupen er full av Obama-postere, et bord og velgerregistreringsskjemaer.

69-åringen fyller 70 år på mandag, samme dag som fristen for å registrere seg som velger løper ut her i Colorado. Han har lovet å feire fødselsdagen med kona, barn og barnebarn på lørdag. Men alle andre dager er han å finne på skoler, på fotballkamper og i kirker, på intens jakt etter potensielle velgere.

- Latinamerikanere vet hvem vi kan stole på. Og det er ikke Romney, sier han.

heidit@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen