Obamas prestisje prosjekt i fare

Det manglet ikke på store ord da USAs president, Barack Obama, signerte den kontroversielle helsereformen Affordable Care Act for drøye to år siden.

- En triumf for utallige amerikanere som har blitt ofre for eller neglisjert av et dysfunksjonelt helsesystem, skrev storavisen The New York Times på lederplass, og plasserte Obamas presidentskap i rekken av dem som har fått til historiske resultater.

- En historisk helsereform, annonserte Wall Street Journal, som slett ikke var begeistret for reformen.

Obama selv påpekte triumferende at han hadde fått til en reform som sju presidenter før ham hadde mislyktes med.

Reformen, som blant annet skal gi helseforsikring til alle amerikanere, regnes som en av Obamas virkelig store seire i presidentperioden. Men i løpet av morgendagen kan USAs mektige høyesterett slå beina under presidentens prestisjeprosjekt.

Som brokkoli?

Reformen ble vedtatt av Kongressen i 2010 uten noen støtte fra republikanerne, og en gruppe delstater og næringsliv gikk raskt til søksmål fordi de mener loven bryter med individets frihet.

Bare fire bestemmelser av den 2.700 sider lange helsereformen har endt opp i USAs høyesterett, og det er loven om at alle amerikanere må kjøpe helseforsikring innen 2014 som er mest kontroversiell.

Da saken ble hørt i høyesterett tidligere i år, lurte den konservative dommeren Antoni Scalia om ikke påbudet om helseforsikring også kunne føre til at staten kunne påby folk å kjøpe brokkoli.

- Nei, svarte regjeringens forsvarsadvokat, men mange amerikanere er skeptiske. Ifølge en meningsmåling fra nyhetsbyrået Reuters er 56 prosent av amerikanerne imot helsereformen, mens 44 prosent støtter den.

Støtter innholdet

- Hvis pålegget om å kjøpe helseforsikring erklæres grunnlovsstridig, vil hele reformen falle, sier Nancy Pelosi, demokratenes leder i Kongressen.

Hun mener påbudet er nødvendig for å finansiere reformen.

- For å bruke en metafor fra Høyesterett: Du må spise grønnsakene dine. Mandatet må med for at reformen skal fungere, sa Pelosi på sin ukentlige pressebrifing.

Et annet kontroversielt punkt er loven som forbyr forsikringsselskaper å nekte forsikring til folk som er syke fra før. Hundretusenvis av mennesker har problemer med å få kjøpt helseforsikring på grunn nåværende eller tidligere sykdom, noe den nye Obama-reformen, kalt «Obama care» av motstanderne, skal få en slutt på. Mens et flertall av amerikanerne er imot den omfattende og svært komplekse reformen, sier 82 prosent at de er enige i at forsikringsselskaper ikke skal kunne nekte syke eller tidligere syke forsikring.

Politisk polemikk

USAs høyesterettsdommere utnevnes av den sittende presidenten, og retten er ofte delt etter politiske skillelinjer. Av de nåværende ni dommerne er fem utnevnt av republikanske presidenter, mens fire er utnevnt av demokratiske presidenter. Det er knyttet stor spenning til dommer Anthony Kennedys avgjørelse. Kennedy ble utnevnt av republikaneren Ronald Reagan i 1988 og er dommeren som oftest stemmer uavhengig av partitilknytning. USAs høyesterett er svært politisk, og et økende antall amerikanere sier de er misfornøyde med den politiske rollen retten spiller. Analytikere flest venter en avgjørelse der de fem republikanske dommerne står sammen og slår ned på enten hele eller deler av reformen. Det vil knuse en av Obamas store seire, men også gi demokratene en viktig kampsak i det kommende presidentvalget.

Milepæl

Advokat og høyesterettsekspert Tom Goldstein sier avgjørelsen - uansett hva den blir - kommer til å definere USA i århundrer.

- Denne avgjørelsen kommer til å bli sitert de neste 250 år, skriver Goldstein.

Rundt 46 millioner amerikanere i dag har av ulike grunner ikke helseforsikring.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no