Obamas milliardærfiender

NEW YORK (Dagsavisen): De har vært blant de største bidragsyterne til Paul Ryan, som nylig ble utpekt som republikanernes visepresidentkandidat. De vil ha mindre skatt, færre støtteordninger til de fattigste og en minimalistisk stat. De eier USAs nest største selskap og regnes som president Barack Obamas mektigste motstandere: Møt brødrene Charles (72) og David Koch (76).

De er paret amerikansk venstreside elsker å hate. De siste 30 årene har brødrene brukt over 100 millioner dollar, rundt 600 millioner kroner, på å fremme sine libertarianske synspunkter samtidig som formuen har vokst i imponerende fart. De er sterkt ideologiske, jobber på utallige fronter og nivåer for en så liten stat som mulig og har satt alle kluter inn mot statlig regulering, spesielt når det kommer til miljø. Formuen kommer i stor grad fra olje og gass.

Aktive etter Obamas ankomst

«Hadde ikke Koch-brødrene eksistert, ville venstresiden ha måttet finne dem opp. Men det behøver de ikke», skriver magasinet Rolling Stone i en artikkel om mangemilliardærene.

«De er olje- og gassmilliardærer, klare til å kjøpe enhver kongressmann, sponse enhver løgn, slåss mot enhver lov, knuse enhver fagforening, plyndre ethvert miljø eller vri seg unna enhver (skatte)byrde for å fremme sin tro på det frie markedet og øke sin profitt», skriver magasinet.

I mange tiår har brødrene sponset, lobbet for og organisert en mengde aktiviteter på høyresiden i amerikansk politikk. Men før Barack Obama kom til makten, var de tilbaketrukne og diskré. Etter Obamas seier i 2008 har de blitt mer og mer synlige, og i årets valgkamp har brødrene for alvor trått inn i det politiske rampelyset: Charles og David Koch har satt opp det som beskrives som en egen valgkamporganisasjon og sier de vil samle inn 400 millioner dollar for å få republikaneren Mitt Romney inn i Det hvite hus.

Bruker mer enn alle

Charles Lewis, grunnlegger av Center for Public Integrity, sier ingen noensinne har brukt mer penger på politikk enn Koch-brødrene.

- Jeg har vært i Washington siden Watergate (1972, journ.anm.), og jeg har aldri sett noe lignende. De er vår tids Standard Oil, sier Lewis til New Yorker og viser til John D. Rockefellers kontroversielle oljeselskap for drøye 100 år siden.

Det er først og fremst olje som har gjort brødrene rike, men Koch Industries inkluderer også blant annet kjemikalier, jordbruk, klesproduksjon, finans, papir og mineraler.

Ironisk nok er den enorme familieformuen et resultat av faren Fred Kochs samarbeid med Stalin i Sovjetunionen på 1930-tallet. Da den amerikanske oljeindustrien vendte ryggen til Fred Kochs oppfinnelse som forenklet omgjøringen av olje til bensin, dro han til Sovjet der han var med på å bygge 15 oljeraffinerier. Koch så flere av sine kolleger forsvinne som følge av Stalins brutale regime, og vendte tilbake til USA som kompromissløs antikommunist. De fire sønnene fikk en svært streng oppdragelse. Innen de hadde fylt åtte år, skulle mesteparten av livet handle om arbeid. Samtidig indoktrinerte han sønnene med høyrepolitikk, har David Koch fortalt.

-Det er noe jeg vokste opp med - et fundamentalt synspunkt der en stor stat var ille og at statlig regulering av våre liv og økonomiske formuer ikke var bra, har David Koch sagt.

«Det føltes ikke sånn da, men far gjorde oss en stor tjeneste», har Charles Koch siden skrevet, ifølge New Yorker.

Sønnen Charles hadde allerede tatt over familiebedriften, med bror David som nummer to, da far Koch døde av hjerteinfarkt i 1967. Til farens ære døpte de selskapet Koch Industries og jobbet videre for hans libertarianske ideologi. I 1977 var de med på å grunnlegge den libertarianske tenketanken Cato Institute, og siden mindre kjente Mercatus, omtalt av Wall Street Journal som «den viktigste tenketanken du aldri har hørt om». Brødrene, som i årevis unngikk medienes oppmerksomhet, har engasjert seg sterkt mot Barack Obama. De har støttet veksten i den konservative Tea Party-bevegelsen, der mange hyller dem som frihetskjempere.

Før presidentvalget i 2008 skrev Charles Koch i et nyhetsbrev til de ansatte at Amerika kunne være på grensen til «det største tap av frihet og velstand siden 1930-tallet». Den gang gikk det ikke som de ønsket. I år setter de to inn alle kluter for å sikre republikansk seier. Til nå har de lyktes godt med pengeinnsamlingen. For første gang i historien kommer en sittende president trolig til å samle inn mindre penger enn utfordreren. Så gjenstår det å se om det er nok.