Obamas kamp mot varslerne

NEW YORK (Dagsavisen): 
- Jeg slåss for å få mitt USA tilbake, slik det var 10. september 2001, sier Thomas Drake, om dagen før terrorangrepene som endret USA for alltid.

Terrorangrepene 11. september ga langvarige kriger i Irak og Afghanistan. I USA bidro de til en enorm overvåkingsindustri, og en tøff kamp mot varslere.

Thomas Drake snakker raskt, som om han er redd det ikke er tid til å si alt han har på hjertet. De siste årene har Drake kjempet en kamp i motbakke, mot Obama-administrasjonens behandling av varslere som han selv.

Sammen med Jesselyn Radack og John Kiriakou er han en av åtte varslere som har fått kjenne USAs antiterrorkamp på kroppen, etter at Barack Obama tok over Det hvite hus.

Varsler

Ingen president har gått hardere etter varslere enn Barack Obama. Tre av varslerne forteller sin historie i den nye dokumentarfilmen «Silenced», som ble vist på Tribeca Film Festival i forrige uke. Filmen viser de personlige kostnadene ved å bryte reglene i dagens USA. Alle tre mistet jobben, ble uglesett i nabolaget, slet som arbeidsløse og satt igjen med rettslige kostnader på mange millioner.

En av dem, John Kiriakou, ble dømt til 30 måneders fengsel, og fikk ikke være med på premierevisningen i New York. Fram til 2007 jobbet Kiriakou for etterretningsorganet CIA, først som antiterroragent i Pakistan og siden i Washington DC. Han var dypt bekymret over torturpraksisen CIA brukte i sine forhør, og takket selv nei til å få opplæring i dem.

I 2007 satte han ord på bekymringene i et TV-intervju, da han som første CIA-agent bekreftet at bruken av såkalt waterboarding, simulert drukning, ble brukt som forhørsteknikk. Etter det ble livet hans aldri det samme.

I fengsel

Kiriakou mistet jobben, og fikk ingen ny i maktsirklene i Washington DC. Han søkte på utallige jobber, blant annet som selger hos kaffekjeden Starbucks, før han til slutt fikk en deltidsjobb som butikkassistent i et supermarked.

Obama-administrasjonen gikk etter trebarnsfaren med alt de hadde, og tiltalte ham til slutt for spionasje mot eget land. Etter flere års juridisk kamp og frykt for aldri å se barna igjen, erkjente han seg skyldig, og mottok en dom på 30 måneder. 49-åringen sitter fortsatt i fengsel.

I over to år har parets fem barn levd uten pappaen sin, som etter planen slipper ut i oktober i år. Filmteamet er med når han tar et rørende farvel med barna før han kjører til fengselet i Maryland. Kiriakou er den første og så langt eneste tidligere CIA-ansatte som er blitt satt i fengsel. Ingen av torturistene er noensinne blitt siktet eller dømt.

Til forsvar

En av Kiriakous nærmeste støttespillere er Jesselyn Radack, som også selv er en uglesett varsler i Washington DC.

Radack var jurist i avdeling for etikk i USAs justisdepartement i 2001, da den amerikanske statsborgeren John Walker Lindh ble tatt til fange av USAs soldater i Afghanistan. Radack insisterte på at Lindh, som innrømmet å ha hjulpet Taliban, fikk rettighetene som amerikansk statsborger ivaretatt. Myndighetene forsikret media om nettopp det. Men all informasjon Radack selv fikk tydet på det motsatte.

Etter at hun lekket e-poster om dette til magasinet Newsweek, var hennes karriere som advokat over i mange år. Nå har også hun bestemt seg på å bruke livet for å slåss for varslerne. I dag er Radack rådgiver for nåtidas kanskje mest kjente varsler, Edward Snowden. Hun forstår godt at han flyktet, og tror den harde behandlingen av varslerne kan føre til større og mindre gjennomtenkt varsling.

Følger samvittigheten

Thomas Drake mener det er personlig. Etter filmen fortalte han meg at han tror Obama ikke kan utstå folk han ser på som illojale og som ødelegger for seg.

- Obama driver en slags personlig vendetta mot varslere. Han hater oss, sier Drake.

Obama selv har aldri svart på hvorfor han er presidenten som oftere enn noen andre går etter varslere med den tyngste skytsen. Obama liker å snakke om åpenhet og innsyn.

Men han er selv et resultat av USAs forvokste etterretningsapparat, etablert etter terrorangrepene 11. september 2001.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no