Verden

Obamas fattigdomsproblem

Over halvparten av alle amerikanere vil leve i fattigdom i løpet av livet. USA har dobbelt så høy andel fattige som andre vestlige land.

NEW YORK (Dagsavisen): Over 46 millioner amerikanere lever i fattigdom, ifølge USAs offisielle statistikk. Langt flere lever på randen av fattigdomsgrensa, hele tida i fare for å bikke under. Over halvparten av alle amerikanere har levd eller vil leve i fattigdom en periode av livet, sier Stephen Pimpare, forfatter av boka «A People’s History of Poverty in America», og professor ved Columbia Universitet i New York.

- På grunn av få velferdsordninger, svake fagforeninger og dårlig familiepolitikk kan bare en liten krise, eller en barnefødsel, sende en familie inn i fattigdom. Millioner av mennesker lever konstant på denne grensen, sier Pimpare­ til  Dagsavisen.

Mens 15 prosent av amerikanerne var fattige i 2011 ifølge USAs egen statistikk, har 30 prosent av befolkningen levd i fattigdom i kortere perioder de siste tre årene. Det viser hvor mange amerikanere som lever i usikkerhet, sier Pimpare.

Ikke viktig

Fattigdom i USA er ikke noe nytt: Et av verdens rikeste land har lenge hatt en større andel fattige enn andre industrialiserte land. Men den økonomiske krisen har gitt nye rekorder. Både i 2010 og 2011 levde 46 millioner amerikanere i fattigdom. Likevel var det lite snakk om fattigdom i årets lange presidentvalgkamp, som også var den dyreste noensinne.

Det handlet mest om middelklassen da republikaneren Mitt Romney og president Barack Obama kjempet om velgerne. Hvorfor? Fattige og lavere middelklassefolk har en stadig mindre innflytelse på amerikansk politikk, forklarer Pimpare.

- Fattige stemmer i mindre grad enn resten av befolkningen, og de donerer lite eller ingen penger til politiske kandidater, sier Pimpare til Dagsavisen.

Flest familier

Onsdag skrev Dagsavisen on det rekordhøye antallet hjemløse i New York, og om Omeisha Wright og hennes to barn som visste hvor de skulle sove neste natt. Familier med små barn er overrepresentert i fattigdomsstatistikken som inkluderer 7,1 millioner familier, eller 18,5 prosent av alle barnefamilier i USA. Årsaken til de høye fattigdomstallene er enkel, ifølge Pimpare: Mangelen på offentlige velferdsprogrammer gir økt fattigdom.

- Svaret er såre enkelt. Vi har flere fattige fordi vi gjør mindre for å forhindre fattigdom. Hvis vi ser på fattigdom før offentlige programmer og overføringer, er USA på linje eller bedre enn mange europeiske land. Frankrike har for eksempel flere fattige før velferdsgoder regnes med, sier Pimpare.

USA er blant verdens rikeste land, og siden fattigdom er definert i forhold til medianinntekt, er USAs fattige bedre stilt materielt sett enn for eksempel fattige i Polen eller Tsjekkia, påpeker professor ved universitetet Penn State, John Iceland, En ny rekord ble satt i fjor, da amerikanske myndigheter brukte 75,7 milliarder dollar på matkuponger til de fattige, mer enn dobbelt så mye som i 2008.

Fattige arbeidere

Stephen Pimpare trekker også fram den lave andelen amerikanske arbeidere som er medlem i en fagforening som en av årsakene til den høye fattigdommen. Omtrent 15 prosent av USAs fattige jobber fulltidsjobber hele året, mens 35-40 prosent jobber deltid, sier Pimpare.

- Den største forskjellen fra andre OECD-land er fraværet av et arbeiderparti. Jo sterkere arbeiderpartiet har stått, jo sterkere står velferdsstaten. Her slo vi hardt og voldelig ned på fagbevegelsen, sier Pimpare.

I dag er rundt elleve prosent av USAs arbeidsstyrke fagorganisert. Den nasjonale minstelønna er på 7,25 dollar, drøye 40 norske kroner. De laveste lønningene har så godt som stått stille de siste 40 årene, skriver The Economist.

Kutter nettet

At USA ikke har noen føderal lov om sykepenger eller noen form for betalt foreldrepermisjon, går hardest ut over dårlig betalte jobber med lav status, påpeker Pimpare.

- Den familievennlige politikken som blir tatt for gitt i mange europeiske land er ikke på plass her. Folk med godt betalte jobber får godene av arbeidsgiver, men de fattigste har ingen slike goder, sier Pimpare, som trekker fram Barack Obamas helsereform som et viktig lyspunkt. Rundt 30 millioner amerikanere vil få helseforsikring som følge av reformen.

Verken Iceland eller Pimpare tror Obama vil lansere noen ny omfattende politikk for å få ned antallet fattige. I disse dager sitter presidenten i intense forhandlinger med republikanerne i Kongressen for å hale i land et budsjettkompromiss før nyttår. På bordet ligger forslag til omfattende kutt i sosiale programmer.

- Debatten i Washington handler ikke om hva vi kan gjøre for de fattige, men om å redusere statens størrelse. Vel, staten er selve sikkerhetsnettet for de fattige, sier Iceland.

heidit@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen