En modell av kjøretøyet Curiosity, som mandag landet som planlagt på planeten Mars.

Obama hyller Mars-landingen

Etter en tur på over en halv milliard kilometer har det amerikanske kjøretøyet Curiosity landet på Mars.

Den lille nysgjerrigperen fra jorda skal lete etter tegn til liv på den røde planeten.

Landingen skjedde som planlagt litt etter klokken 7.30 norsk tid mandag.

President-ros

USAs president Barack Obama mener Curiositys landing på Mars mandag representerer et teknologisk mesterstykke.

– Curiositys vellykkede landing på Mars er en enestående teknologisk bragd som langt inn i fremtiden vil forbli en kilde til nasjonal stolthet, sier Obama i en uttalelse.

Presidenten omtaler kjøretøyet som i to år skal lete etter tegn til liv på den røde planet, som det mest sofistikerte som noen gang har landet på en fremmed planet.

Obama fremholder at USA har skapt historie med Mars-landingen, og understreker hvor viktig det er å investere i innovasjon, teknologi og grunnforskning.

Vill jubel

Ferden har vært planlagt i ti år, og jubelen sto i taket i den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs Jet Propulsion Laboratory nær Los Angeles da landingen ble bekreftet. Like etter mottok NASA de første bildene av Mars-overflaten tatt av Curiosity.

– Jeg kan ikke fatte det, dette er utrolig, sa Allen Chen, nestleder for gruppen som har jobbet med Curiositys nedstigning og landing.

Kostbar småbil

NASA fikk i siste liten sonden Odyssey på plass, slik at de spennende og risikable landingsmanøvrene kunne følges direkte fra bakkekontrollen. For Curiosity selv kan til å begynne med ikke sende så mange signaler gjennom Mars-atmosfæren og tilbake til jorda. Signalene må gå via Odyssey, som siden 2001 har gått i bane rundt Mars, men som for få uker siden fikk tekniske problemer.

Curiosity er på størrelse med en småbil, men betydelig dyrere: Det har kostet rundt 2,5 milliarder dollar, eller 15 milliarder kroner, å bygge roveren – som slike kjøretøy kalles – og sende den til Mars.

Lete etter liv

Når den første dramatikken nå er over, kan roveren gå i gang med sin egentlige oppgave, å lete etter tegn til om den noen gang har vært liv på Mars. Det gjelder først og fremst å finne spor av vann – som væske eller i fast form, altså som is.

For fra studier her på jorda vet vi at der det er vann, fins det også liv, i det minste i form av mikroorganismer. I to år framover skal Curiosity søke etter spor av slike ørsmå livsformer på Mars, enten det nå dreier seg om organismer som ennå lever, eller om for lengst utdødde.