Verden

Nytt håp for krigstrøtt folk

Kan disse dagene i Oslo bli kimen til slutten på over 50 års konflikt? Håpet er større enn før, men det vil ta tid, tror ekspertene.

Tallene som nevnes i forbindelse med konflikten i Colombia er så store at de er vanskelige å ta inn over seg: Minst 200.000 er døde. Mellom fire og fem millioner er internt fordrevne, og konflikten har strukket seg over et halvt århundre. Flere forsøk på fred er gjort, hvorfor skal det lykkes nå?

- Det er en lang vei å gå, men det er skjedd mange positive ting som gjør at det er grunnlag for en større optimisme nå enn før, mener seniorrådgiver og Colombia-kjenner Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen.

Denne uka samles representanter for Colombias regjering og FARC-geriljaen i Oslo for fredssamtaler. Norge har tatt på seg rollen som tilrettelegger i samtalene, som etter hvert vil fortsette på Cuba.

Større vilje nå

Også den internasjonale tankesmia International Crisis Group mener partene nå viser større vilje enn før til å få til en avtale

- Det som er nytt sammenlignet med tidligere prosesser er at disse samtalene fokuserer på å få slutt på den væpnede konflikten, konkluderte analytiker Christian Voelkel i forbindelse med rapporten «Colombia: Peace at last?», som ble publisert i slutten av september.

- Dette reflekterer en utvikling i FARCs posisjon. Geriljaen har tidligere holdt på at de bare ville avvæpnes når deres krav var blitt imøtekommet, sier Voelkel.

Det er i stor grad innsettelsen av president Juan Manuel Santos for to år siden som har ført til et nytt klima i Colombia, påpeker Skretteberg. Mange trodde presidenten ville fortsette linjen fra forgjengeren, Alvaro Uribe, som satset på militære midler mot FARC-geriljaen.

- I stedet har han gjort en rekke grep i en situasjon som var fastlåst under Uribe. Blant annet har han satt i gang prosessen knyttet til Ofrenes lov, som tar sikte på å tilbakeføre jord til om lag en million familier som har vært drevet på flukt og mistet jorda si, sier Skretteberg.

Dette er en stor plan med store utfordringer både juridisk, politisk og økonomisk, og skal ta ti år.

- Kampen om jord har vært en kjerne i konflikten hele tida. Det er ekstremt viktig at denne planen lykkes, at den ikke forblir på papiret. Man må komme i gang med den, folk må se at det skjer noe, at folk vender tilbake i sikkerhet, sier Skretteberg, som har jobbet med Colombia i flere tiår.

- Farc mener alvor

FARC på sin side har løslatt fanger og sagt den skal slutte med kidnappinger, en virksomhet som i mange år har terrorisert sivilbefolkningen.

Yesid Arteta er en tidligere kommandant i FARC som har sittet fengslet ti år i Colombia. Siden 2006 har han bodd i Europa, og er nå forsker ved universitetet i Barcelona. Han har tro på at FARC vil oppfylle sin del av det man blir enige om i en eventuell fredsavtale.

- Forhandlingskommisjonen fra FARC består av personer som har deltatt gjennom hele FARCs historie, og som omfatter alle generasjoner. Det er et team som har den nødvendige politiske og militære autoritet til å få FARC til å gjennomføre eventuelle forpliktelser, sa Arteta under et Colombia-seminar i Oslo i går.

Han mener man nå står overfor en unik mulighet.

- Vi står ved et historisk veiskille. Om vi ikke får fred nå, vil vi gå inn i et tomrom der det ikke er mulighet for å tenke seg forsoning i Colombia, sier Arteta.

- Byfolk vet ikke

En meningsmåling tidligere i år viste at 54 prosent av colombianerne sier de er optimistiske før fredsforhandlingene. Men mens millioner av mennesker på landsbygda har levd med konflikten tett innpå livet i flere tiår, er mange colombianere mer uberørt av konflikten.

- Colombia er et ekstremt delt land både geografisk og når det gjelder leveforhold. På landsbygda, hvor kampene har pågått, er det nok større skepsis til fredsprosessen enn i byene. Folk i byene vet ikke noe om hva som har skjedd i eget land. Og det er noe av det verste med denne konflikten; den har vært underkommunisert både internasjonalt og i eget land, sier Richard Skretteberg.

Han trekker fram forholdene i regionen som viktige for å lykkes.

- President Santos har klart å bedre forholdene til nabolandene, spesielt Venezuela og Ecuador. Det er avgjørende fordi konflikten har ført til at en halv million mennesker har tatt seg over grensene fra Colombia. Den politiske spenningen mellom Venezuelas president Hugo Chávez og Santos forgjenger Uribe gjorde at mange fryktet konfrontasjon mellom Colombia og Venezuela. I tillegg har Santos bedret forholdet til Cuba, der forhandlingene skal fortsette, sier Skretteberg.

Både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth-Eide møtte Juan Manuel Santos i New York i forrige måned.

- Det er definitivt en optimisme politisk i Colombia nå. Men vi må ha is i magen på dette, det kan komme mange overraskelser og forhandlingene kan bli harde. Men om man ikke begynner å snakke sammen blir det overhodet ingen løsning, sa Eide etter møtet i New York.

Tillit viktigst

I utgangspunktet ble geriljabevegelsene i Colombia dannet på 1960-tallet ut fra hovedkrav om sosiale reformer, jordreform og nasjonal kontroll over naturressursene. Nå ønsker FARC også politisk legitimitet, noe mange colombianere er skeptiske til. FARC er blitt stadig mer involvert i narkotika- og gullhandel, i tillegg til å ha tjent penger på løsepenger i kidnappingssaker.

- Begge partene må lære av tidligere fredsprosesser. Tidligere har de ikke vært bra nok, for de har ikke gått løs på de fundamentale problemene. Om man skal få en fredelig løsning nå, er det ikke nok med en militærteknisk avtale. En reell fred bygges nedenfra, gjennom aktiv involvering av hele det sivile samfunnet. Det må være en nasjonal prosess som involverer fagforeningene, den katolske kirken, representanter for de internt fordrevne og kvinneorganisasjoner, sier Skretteberg.

Men begge parter har dårlige erfaringer med tidligere fredsprosesser der tilliten er blitt brutt fra begge sider.

- Derfor blir det aller viktigste i første omgang å bygge tillit, sier Skretteberg.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen