Nytt håp for folkemassene i Algerie

JAFFA (Dagsavisen): Ahmed Ghaid Salah er en mektig mann i Algerie, og mange ble sjokkert da hærsjefen sa sin mening om presidenten i en tale til offiserer i byen Ouargla sørøst i landet.

– Vi trenger en løsning som skaper konsensus av alle visjonenes, og skaper enighet mellom alle deler av folket, nemlig løsningen forelagt i Grunnlovens paragraf 102, sa general Salah.

Dette bortimot kodede språket var ikke fremmed for algeriere flest. De skjønte at dette ville bety at presidenten skulle fjernes fra makten dersom vedkommende «ikke er i stand» til å gjøre jobben.

Bouteflika har knapt blitt sett de siste seks årene, etter at han fikk slag i 2013.

President Abdelaziz Bouteflika (t.v.) må gå, mener hærsjef Ahmed Gaid Salah (t.h.). Foto: NTB scanpix

Ny faktor

Algerie er ved en korsvei. For andre gang de siste ukene har regimet dermed måttet gi etter for gatens krav. Tidligere måtte regime gå med på at Bouteflika ikke lenger skulle være presidentkandidat. Alt dette etter at tusenvis av demonstranter har fylt gatene i Algerie kveld etter kveld med krav om at Bouteflika må gå.

Professor Michael Driessen, en Algerie-kjenner, tror at folket ikke lenger kan ignoreres. Det er ikke en liten bragd i et diktatur.

– Det er ingen tvil om at gatene har etablert seg som en faktor i Algerie som ingen lenger kan ignorere. Folket gjør det hele på en fredfylt måte, selv om demonstrantene kommer fra vidt forskjellige sider, fra islamister til sekulære, sier professor Driessen, som underviser ved John Cabot-universitetet i Roma.

– Men alt ble jo surrealistisk. Algerie har i flere år vært styrt av et fotografi og en rullestol – ingen vet en gang om presidenten er i bevisst tilstand. All hans kommunikasjon med folket skjer gjennom «brev» som blir lest opp av andre, forteller Driessen til Dagsavisen.

Les også: – En advarsel til hele Midtøsten

Frykt

Mange frykter imidlertid at en eventuell avsettelse av Bouteflika i virkeligheten er den styrende elitens forsøk på å holde på makten, og ikke det motsatte. Algerie er nå ventet å skulle styres av parlamentets leder i en overgangsperiode på 90 dager, og denne mannen blir absolutt sett på som å stå hæren nær.

– Vi vet ikke hva som vil skje nå. Vi vet ikke om dette er et oppriktig forsøk på å komme folket i møte eller om det er noe lureri for å holde på makten, sier den fransk-algeriske filmskaperen Karin Albou til Dagsavisen på telefonen fra Paris.

– Bouteflika var korrupt, noen få var styrtrike, mens det store flertallet led, understreker hun.

At gateprotestene blir sett på som en fortsettelse av Den arabiske våren som begynte i 2010, er det ikke lenger noen tvil om. Det startet i Algeries lille naboland Tunisia, i det som senere skulle bli kjent som jasmin-revolusjonen.

– Dagens demonstrasjoner har gitt algeriere stoltheten tilbake, og skapt en følelse at de kan forme sin egen framtid. Ikke bare det. I Nord-Afrika var det alltid Algerie som ble sett på som revolusjonenes leder. Så kom den store forandringen plutselig fra lille Tunisia, der alt vanligvis alltid var stille. Men nå fortsetter det i Algerie, forteller Albou.

Sår

Ifølge Driessen er det flere grunner til at opprøret nådde Algerie så sent.

– Bouteflika ledet landet i etterkant av en borgerkrig, og hadde en viss legitimitet på begynnelsen av årtusenskiftet. Folket ville heller ikke ha mer vold, så de holdt seg for nesen mens Bouteflika styrte, sier Driessen.

Den blodige borgerkrigen som herjet i Algerie fra 1991 til 2002 kan ha krevd over 100.000 menneskeliv.

Filmskaperen Karin Albou er enig.

– Mitt spørsmål er hvordan det algeriske folket, som har vært gjennom så mye, i det hele tatt kan greie å gjøre opprør, sier hun.

Borgerkrigen brøt ut etter at hæren avlyste andre runde av et valg som islamister lå an til å vinne.

Godt tegn

Det er Bouteflikas rådgivere, ledet av hans bror, som er antatt å trekke i trådene rundt ham. Men general Salahs dramatiske uttalelse kan ha satt en stopper for den lille og hemmelige lederklikken. Usikkerheten til tross, professor Driessen er ikke i tvil om at dette er et positivt skritt for Algerie.

– Dette er et godt tegn. Det som skjer nå, har ikke skjedd på 20 år, avslutter han.

Les også: En forsinket arabisk vår i Algerie?