– Nytt geopolitisk landskap

– Så lenge Tyrkia har kjørt en passiv linje i den syriske borgerkrigen har det ikke påvirket den regionale maktbalansen. Men nå har de kastet seg inn, og da vil både Iran og Saudi-Arabia ha store interesser i hva Tyrkia foretar seg, sier Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Interessekonflikt

Det er etter at en selvmordsbombe tok livet av 32 mennesker i den tyrkiske grensebyen Suruc 20. juli at Tyrkia begynte å bombe områder kontrollert av Den islamske stat (IS) i Syria og Irak.

Tyrkias militære engasjement bringer dermed landet rett ut i en interessekonflikt med de andre regionale stormaktene Iran og Saudi-Arabia.

– Borgerkrigen i Syria gjennom fire år har tydeliggjort spenningen mellom disse tre. Tyrkia og Saudi-Arabia styres av sunnimuslimske regimer og har vært veldig opptatt av å støtte opprøret mot Assad. På motsatt side står Iran som støtter Assad, sier Per Christian Gundersen, kommandørkaptein ved Forsvarets høyskole.

Konflikten mellom sunni- og sjiamuslimske aktører i hele regionen har også blitt forsterket, mener han.

– Tidligere var det Israel mot resten, men oppmerksomheten har nå skiftet mot en mer tydelig kamp mellom disse to retningene, sier han.

Opprustning

Mens USA de siste årene har trappet ned sitt militære nærvær i Midtøsten har regionale aktører rustet kraftig opp (se faktaboks). Til sammen gir dette grunn til bekymring, mener Ulriksen.

– USA og Vesten har generelt rustet kraftig ned, mens Kina, Russland og andre har rustet opp. Det er blitt større usikkerhet rundt USAs rolle og hva sikkerhetsgarantiene deres betyr – ikke bare i Midtøsten, men også i Øst-Asia og Europa, sier han.

Det som da skjer, ifølge Ulriksen, er at statene føler seg usikre, og kompenserer med å ruste opp.

– Det er en oppskrift på ustabilitet, sier han.

At Saudi-Arabia og Iran har investert mye i de stridende partene i Syria, kan være resultat av den økte usikkerheten.

– Står vi overfor en ny geopolitisk epoke i Midtøsten?

– Ja, det tror jeg vi har vært inne i siden 2012. Det var et viktig vannskille da Obama sa nei til å bombe Assad, mener Ulriksen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Syrisk tragedie

På kort sikt er alt dette først og fremst en tragedie for Syria, mener både Gundersen og Ulriksen. Jan Egeland sa i vår til Dagbladet at Iran og Saudi-Arabia var villige til å «kjempe til siste syrer».

– Hadde ikke Assad hatt støtte fra Iran, og hadde ikke opprørerne hatt støtte av Saudi-Arabia, Tyrkia og Qatar, så ville begge parter vært åpne for at de kanskje ikke vinner. Men med denne støtten har det nå gått så langt, det er så mye hat og radikalisering som har foregått at det er vanskelig å snu, sier Gundersen.

På lengre sikt er det vanskelig å spå, men at man står overfor en fundamental endring i det geopolitiske landskapet, er hevet over tvil, mener Ulriksen. Lokale hendelser påvirkes av globale dynamikker.

– Alle disse tannhjulene griper inn i hverandre og gjør at ting er vanskelig å forutsi, mener han.