Nye toner fra USA overfor Egypt

USA, som har pleiet forholdet til diktatorer verden over de siste fire årene, setter plutselig betingelser for den økonomiske støtten til Egypt: løslat politiske fanger først.

ISRAEL (Dagsavisen): Egypt er en av de største mottakerne av amerikansk økonomisk støtte, og mottar 1,3 milliarder dollar hvert år kun til landets militære styrker.

President Donald Trump kalte i fjor Egypts leder, Abdel Fatah al-Sisi for «min favorittdiktator».

Men nå kommer plutselig nye toner fra Washington. Årsaken er ikke at Trump har kommet på nye tanker, i stedet er den overraskende utviklingen knyttet til maktfordelingen i den amerikanske hovedstaden, der Demokratene styrer Kongressen. Det er den som har besluttet å komme med de nye betingelsene.

Hittil har det amerikanske utenriksdepartementet kunnet overprøve slike betingelser, men denne muligheten er fjernet fra lovforslaget som nå ligger an til å bli vedtatt.

Egypts president Abdel Fatah al-Sisi.
Foto: Michel Euler/Reuters/NTB

Egypts president Abdel Fatah al-Sisi. Foto: Michel Euler/Reuters/NTB

Les også denne: Ti år etter Den arabiske våren: – Folk var lei diktaturet (+)

Egypt er en viktig alliert

Så hvor alvorlig er dette? Egypt er en av USAs viktigste allierte i Midtøsten, og har også vært hjørnesteinen i Washingtons forsøk på å utvide freden med Israel til å inkludere også andre arabiske land.

Ifølge en amerikansk menneskerettighetsforkjemper, er dette nye signalet fra Washington avgjørende.

– Dette sender et viktig signal til den egyptiske regjeringen om at Kongressen er dypt bekymret for den fortsatte fengslingen av menneskerettighetsforkjempere, forteller Seth Binder, en aktivist i den Washington-baserte organisasjonen Project on Middle East Democracy til den egyptiske nettavisen Mada Masr.

Under sine fire år ved makten har Trump derimot åpent pleiet forholdet til autoritære ledere verden over, fra Vladimir Putin i Russland til Kim Jong-un i Nord Korea. Den amerikanske presidenten gikk så langt som å si at han og Kim Jong-un hadde et «kjærlighetsforhold».

Til tider var Trumps forhold til diktatorer bedre enn hans forhold til USAs demokratiske allierte i Europa. I Egypt gikk det så langt at lite skjedde selv da en amerikansk statsborger døde i et egyptisk fengsel i januar i år.

Les også: «Tro det eller ei, vi har kanskje alle noe å lære av svigersønnen til Donald Trump»

Forholdene i Egypt er blitt verre

Med Trump i Det hvite hus forverret også menneskerettighetsforholdene i Egypt seg betraktelig. Under president al-Sisi er «flere titusen» politiske aktivister satt i fengsel, mens tortur og utenomrettslige henrettelser har tiltatt, ifølge Human Rights Watch. Ytringsfriheten er begrenset, og Mada Masr, nettavisen som brakte nyheten om den nye amerikanske betingelsen for støtten, har tidligere blitt stengt og sensurert av egyptiske myndigheter.

20. januar flytter Joe Biden inn i Det hvite hus og han har allerede sagt at Trumps «favorittdiktator» ikke skal få noen «åpne sjekker». Han har også sagt at han vil revurdere forholdet til blant annet Saudi-Arabia, et land Biden har beskrevet som en pariastat.

Les også: Senator advarer Trump og partikolleger: – De leker med ilden

Tror ikke på store omveltninger

I Egypt forventer man derfor at ting vil forandre seg litt framover. 

– Ting vil ikke bli som under Trump, sier Amal Hamada, en statsviter ved Universitetet i Kairo.

– Samtidig tror jeg ikke vi vil få store omveltninger. For sist gang amerikanerne ikke støttet regimet, fikk de Det muslimske brorskapet, sier hun til Dagsavisen.

Professor Hamada sikter til revolusjonsdagene i januar-februar 2011, da millioner av egyptere var ute i gatene med krav om å fjerne den mangeårige diktatoren Hosni Mubarak fra makten.

På et tidspunkt gikk da president Barack Obama ut offentlig og sa i en fjernsynstale at tiden var inne for Mubarak å gå. Det var trolig dette som fikk de mektige generalene i Egypt til å tvinge presidenten fra makten - de skjønte at USA ikke lenger ville stå dem bi.

I det demokratiske valget som så fulgte, det første i Egypts historie, vant Mohamed Morsi fra Det muslimske brorskapet. Han ble senere styrtet i et kupp fra den sittende presidenten al-Sisi. 

Sånn så det ut da folkeprotestene på Tahrir-plassen bidro til at den mangeårige diktatoren Hosni Mubarak måtte gå av for ti år siden. Foto: Ben Curtis/NTB

Sånn så det ut da folkeprotestene på Tahrir-plassen bidro til at den mangeårige diktatoren Hosni Mubarak måtte gå av for ti år siden. Foto: Ben Curtis/NTB

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Dette er en advarsel 

En ledende egyptisk økonom Dagsavisen har snakket med, tviler på at beslutningen om å endre betingelsen for amerikansk støtte vil bety så mye rent økonomisk.

– Egypt har et brutto nasjonalprodukt på 250 milliarder dollar, så et kutt på noen millioner vil ikke utgjøre så mye. Men mer enn pengene, sier støtten noe om forholdet mellom Egypt og USA. Slik sett er dette en advarsel. Støtten gir også Egypt tilgang til amerikansk teknologi, og det er også viktig, sier økonomen.

Rundt 40 prosent av Egypts 100 millioner innbyggere lever på under to dollar dagen.

– Vi vil nok få litt friksjon med USA, men ikke mer. Washington vil ikke trekke seg fra alliansen med Egypt, og menneskerettigheter har aldri vært en viktig komponent i forholdet vårt. Obama ba kanskje Mubarak om å gå i 2011, men han sa jo ikke stort i 2013, sier den egyptiske eksperten.

Egypteren viser til militærkuppet i juli 2013, da general al-Sisi fjernet den folkevalgte presidenten Morsi fra makten og innsatte seg selv. Kuppet for sju år siden ble ikke møtt med store protester fra vestlige ledere. Trolig husker Biden også at Obamas krav om at Mubarak måtte gå i 2011, førte til en svekkelse av USAs posisjon i Midtøsten - for plutselig konkluderte andre allierte at Washingtons støtte ikke er garantert.

Kanskje karakteristisk for det som er i vente nå, var det økonomen, en velkjent mann i Kairo, så sa i vår samtale.

– Vær snill og ikke sitér meg med navn. For jeg tror ikke akkurat at Biden vil komme og hjelpe meg skulle noe skje, sa han.

Og lo. Men han mente det gravalvorlig. Morsi, den forrige president som hadde ledet landet fram til 2013, døde i fjor under usle forhold i det notoriske Tora fengslet sør for Kairo.