Syriske pasienter får behandling på sykehuset Ziv i den israelske byen Safed, ved grensen til Syria. Bildet er fra 10. mars i år. FOTO: JALAA MAREY/NTB SCANPIX

Nye stemmer fra krigens dyp

Mens Midtøsten står i flammer og land etter land ødelegges, er det lite å glede seg over. Men så kommer en ny stemme.

 

JERUSALEM (Dagsavisen): Av og til har regionale nyheter et høyst personlig preg, og slik er det denne gangen. I påsken dro vår familie til fjellene i nærheten av byen Safed for å gå i skogen. Safed ligger i Israel, men er ikke mer enn 35 kilometer fra Syria og krigen der. Da vi passerte byen kom jeg til å tenke på noe få kjenner til. Syrere blir behandlet på sykehuset her. Dette er en uvanlig gest, Israel og Syria er tross alt fiender.

Slik skjer det: Sårede fra krigen i Syria blir brakt til grensegjerdet. Der blir de hentet av israelske soldater og kjørt til sykehuset. Etter endt behandling blir de fraktet tilbake i all hemmelighet, slik at ingen skal vite at de har vært i fiendestaten.

Etter fem år med borgerkrig har det derimot lekket ut at syrere blir behandlet i Israel.

Av ren nysgjerrighet spurte jeg mine kilder i Damaskus om de kjente til fenomenet. Syria er tross alt preget av undertrykking, og noen pressefrihet finnes ikke.

– Ja, vi kjenner til det, svarte Mohammad, en syrer fra den regimekontrollerte storbyen. Så overrasket han meg. – Mange av oss anser ikke lenger Israel som en fiende, sa han.

Les også: Flere hundre mistet livet i kampene om Palmyra

– Forandringen

Ettersom svaret hans var så uventet, sjekket jeg med andre kilder, og fikk lignende svar. Som dette: – Israel har vært en fiende, men israelerne har ikke angrepet oss nå når vi er svake. Det blir lagt merke til, sa en kilde.

Han forklarte videre: – Når vi står på kanten av stupet, og israelerne ikke benytter anledningen til å gi oss det lille dyttet, bidrar det til å forandre etablerte syn på forholdet. Og ikke glem, etter de store krigene kommer jo den store freden, sa han litt klumsete.

Et lignende syn på krisenes evne til å skape forandring blir også påpekt av Terje Rød-Larsen, den kjente norske fredsforhandleren.

Han har gjentatte ganger hevdet at kriser har en evne til å skape nettopp de forandringene som parter aldri tidligere ville vurdert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den arabiske våren

Det er selvfølgelig umulig å vite i hvilken grad disse syrernes uttalelser er representative for de mange. Men uansett er det de sier overraskende. Mens regimet ennå hadde full kontroll, ville det ha vært utenkelig at noen snakket om fred og anerkjennelse av Israel.

Også for israelerne er slike uttalelser nyheter. Hittil har ingen forsøkt å lodde stemningen som følge av sykehusbehandlingen gitt til syrerne. Men det er klart at den arabiske våren forandret dagsordenen i Midtøsten: Israel blir ikke lenger sett på som den store trusselen. Trolig vil dette skape nye diplomatiske åpninger når situasjonen omsider stabiliserer seg igjen.

Veien dit er lang. Ingen vet hva som vil være igjen av Syria når krigen er over. Hele Midtøsten er på søken etter en ny orden etter at den gamle ordenen, som har hersket i hundre år, kollapset.

Midtøsten vi kjenner

I mars 1916 undertegnet Storbritannia og Frankrike den såkalte Sykes-Picot avtalen, oppkalt etter diplomatene som forhandlet om dokumentet. Avtalen la grunnlaget for det Midtøsten vi kjenner, med grenser rundt nye stater som Syria og Irak.

Men grensene tok aldri hensyn til lokale forhold på bakken, eller ulike menneskers tilhørighet og identitet. I årtier ble grensene beskyttet av undertrykkende regimer. Men da den arabiske våren kom, begynte det å rakne.

Les også: Eksperter: IS sliter etter drapet på toppleder

IS og Israel

For Israels del var målet med legehjelpen også å innhente etterretning fra den andre siden av grensen, for å hindre at IS, Den islamske staten, skulle etablere seg som nærmeste nabo. Statsminister Benjamin Netanyahu, som lenge har sabotert ethvert fredsframstøt rettet mot palestinerne, har imidlertid greid å styre Israel unna flammene når mye av Midtøsten brenner.

Likevel er det overraskende at IS ikke har forsøkt å gjennomføre store angrep mot nettopp Israel. Ved siden av sin antivestlige ideologi, preges gruppen av ekstrem antisemittisme. Svaret kan ha kommet i en artikkel som ble offentliggjort i IS-avisen al-Naba for to uker siden.

I artikkelen ble det hevdet at det var viktigere å «frigjøre» arabiske land, og spesielt Saudi-Arabia, profetens hjemland. Først etter at de «arabiske tyrannene» er borte, skal kampen mot den jødiske staten ta til for alvor, når landet er omringet av IS på alle kanter.

Men nå er IS heller på defensiven både i Syria og i Irak. I helgen gjenerobret president Bashar Assads soldater byen Palmyra, kjent for sine flotte romerske ruiner. Assad er blitt styrket etter Russlands inntreden i fjor, men nå når russerne har redusert sitt nærvær, vokser det diplomatiske presset mot den syriske presidenten. Assad er imidlertid alliert med to stater som beleilig nok har lite til felles, Russland og Iran, noe Assad håper vil redusere presset hver og en kan utøve.

Les også: Jemen – det neste Syria