Nye mål - med mindre penger

NEW YORK (Dagsavisen): Det er mindre enn 800 dager til FNs tusenårsmål løper ut, og arbeidet for å sette nye mål er i full gang. Jens Stoltenberg deltar på åpningen av FNs generalforsamling i New York for 10. og trolig siste gang for nå som Norges statsminister. Stoltenberg var med på å skrive under på målene i 2000, og kaller dem «en fantastisk fortelling».

Nye mål

- Den gang reiste jeg hjem og tenkte at dette nok bare var en runde med erklæringer og ord. Men sannheten er at FNs tusenårsmål har vært med på å forandre verden, sier Stoltenberg til Dagsavisen.

Arbeidet med nye mål etter 2015 er et av hovedtemaene på FNs 68. generalforsamling. Både statsminister Jens Stoltenberg og utviklingsminister Heikki Holmås er med på forhandlingene denne uka.

Nådd noe

Målene fra år 2000 innebærer blant annet at verden skal ha halvert ekstrem fattigdom, redusert barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet med to tredjedeler og stoppet spredningen av dødelige sykdommer innen 2015. Flere av målene er allerede nådd, som for eksempel ekstrem fattigdom. Andre mål, som utdanning og barnedødelighet kommer ikke til å bli oppnådd.

Ifølge FNs generalsekretær Ban Ki-moon, har organisasjonens tu senårsmål vært det mest suksessfulle verdensomspennende anti-fattigdomskrafttaket i historien. Kritikere mener vi ville sett framskritt på en rekke områder uansett: Med høy økonomisk vekst i Kina og India har mange hundre millioner mennesker kommet seg ut av ekstrem fattigdom, helt uten FNs hjelp.

Veien videre

Debatten i New York denne uka handler ikke bare om hvilke mål som skal settes, men også for hvem de skal gjelde. Mange, blant dem Norge, mener det bør gjelde for alle FNs medlemsland. Klima og bærekraftighet skal med, og fra Norges delegasjon vil utviklingsminister Heikki Holmås jobbe for å få inn krav om rettferdig fordeling.

Leder av Redd Barna, Tove R. Wang, støtter arbeidet for nye mål, men mener det økende inntektsgapet mellom fattig og rik er nødt til å være med.

- Det avgjørende forholdet for bekjempelse av fattigdom er å redusere gapene mellom fattig og rik, sier Wang til Dagsavisen.

Hun tror eliminering av fattigdom vil bli vanskelig uten mer rettferdig fordeling.

- Ingen sammenheng

Ikke alle er like positive til de mye omtalte målene. Howard Steven Fried­man, professor ved Columbia University og ansatt i FNs befolkningsfond, har forsket på mål og endring siden de ble vedtatt i 2000, og finner ingen sammenheng: Noen områder så bedring allerede før målene ble vedtatt, mens andre mål slett ikke er blitt særlig bedre etter 15 års arbeid og milliarder av kroner, ifølge Friedmans forskning.

Charles Kelley ved Center for Global Development er derimot positiv. Han har forsket på det samme og funnet at det siden år 2000 er blitt bedring på noen områder på grunn av tusenårsmålene.

- Selv om de bare har hatt et marginal påvirkningskraft, kan det på globalt nivå bety at de har reddet hundre tusenvis av liv, sier Kelley til Dagsavisen.

Klimaet på topp

Kelley minner om at ingen har forpliktet seg til å nå noen mål, og at små framskritt derfor slett ikke er til å kimse av. De neste 15 årene vil bære preg av forsøk på å oppfylle målene som fortsatt gjenstår, tror Kelley.

- I tillegg vil vi se større oppmerksomhet rundt bærekraftig utvikling og klima. Flere land, ikke bare de fattigste, vil trolig bli med og det kan hende de vil dekke flere brede områder, som sikkerhet og styresett.

På grunn av finanskrisen både i USA og Europa, har bistanden falt dramatisk. Ifølge FN har bistand direkte fra ett land til et annet, såkalt bilateral bistand, til de 49 fattigste landene falt med 12,8 prosent i 2012. Det er knyttet stor spenning til Norges nye sentrum-høyreregjering og om de vil kutte i bistand og FN-overføringer.

- Penger spiller en veldig viktig rolle. Jeg tror ikke du kan forklare fallet i barnedødelighet i Afrika de siste ti årene uten å nevne de bistandsfinansierte vaksinasjonsprogrammene og bistandsbetalte myggnett, for eksempel, sier Kelley som også trekker fram behovet for et handelssystem, migrasjon og intellektuell eiendomsrett som viktige faktorer i fattigdomsbekjempelse.

Mer innvandring

Han har et forslag til Norges nye regjering.

- Migrasjon er en avgjørende kilde for global utvikling på grunn av pengene innvandrere sender hjem, og økt handel og investeringer. Hvorfor ikke gjøre Norge mer innvandringsvennlig ved å øke innvandringen fra fattigere land, som nå er underrepresenterte i Norges innvandringsbefolkning?

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no