Ny våpenhvile holder etter usikker start

Den israelske hæren (IDF) opplyste at det ikke var nye angrep etter at Israels luftangrep mot Gaza ble avsluttet klokka 3 natt til torsdag.

Palestinere avfyrte to raketter fra Gazastripen like etter at palestinernes forhandlingsdelegasjon i Kairo kunngjorde at den tre dager lange våpenhvilen var forlenget med fem dager. Kort tid etter gikk israelske kampfly på vingene og gjennomførte fire angrep mot mål på Gazastripen.

Talsmann Ashraf al-Qudra i Gazastripens helsemyndigheter sier ingen ble såret i angrepene, som rammet ubebodde områder. Ifølge en talsperson i IDF rammet angrepene rakettutskytingsramper, våpenlagre og «sentre for terroristaktivitet».

Ingen framgang

Professor Hilde Henriksen Waage tror kampene mellom Israel og Hamas er i ferd med å ebbe ut, helt i tråd med mønsteret fra tidligere kriger.

– Dette har vi sett tidligere, både i 2008 og 2012. På et eller annet tidspunkt har krigen vart lenge nok. Partene har tatt de tap de kan tåle. Der er vi nå. Men problemet er, akkurat som tidligere, at prosessen ikke kommer noen vei. Det blir med en våpenhvile, resten ligger der like uløst, sier Henriksen Waage til NTB.

Hun mener sågar at situasjonen for palestinerne er verre enn etter tidligere kriger. Nå er det ikke noe muslimsk brorskap å lene seg på i Egypt, og hele tunnelnettverket, som skaffet forsyninger og byggematerialer, synes ødelagt.

Oppnår ingenting

– Hamas oppnår ingen av sine politiske mål. I forrige krig, da Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet var president i Egypt, så vi at egypterne åpnet grenseovergangen mot Gaza. Situasjonen var da noe mer normalisert. Men nå er det full stopp. General Sisi har like lite til overs for Hamas som USA, sier Waage.

Hun kan ikke se at noe av det som er sagt fra israelsk side under krigen, eller i samtalene om våpenhvile i Kairo, tyder på at Israel firer på sine krav under forhandlingene om en mer varig våpenhvile.

– Israelerne nekter å lette på blokaden. De vil overhodet ikke gi palestinerne tilgang til Middelhavet, men tviholder på kontroll over kystlinjen. Palestinerne får ikke anlegge noen form for havn som kan ta inn forsyninger utenfra, sier hun.

De siste tallene fra Unicef viser at krigen tok livet av 1.965 palestinere, hvorav over 1.400 sivile. 459 av de drepte var barn. På israelsk side gikk 67 liv tapt.

Alt verre

Henriksen Waage betegner situasjonen på Gaza som desperat. Palestinerne har ikke noe å se fram til, noe som kunne lindre den vanskelig tiden med gjenoppbyggingen av utbombede nabolag.

Unicef-tallene viser at 16.800 hjem ble helt eller delvis ødelagt, og at 370.000 palestinere er internt fordrevet.

– Gazastripen er som en trykkoker. Det er ingen åpne grenser, ingen flyplass, heller ingen kanaler for å ta imot pengehjelp fra utlandet, sier forskeren, som jobber ved Universitetet i Oslo.

Hun har fått med seg at utenriksminister Børge Brende (H) har tatt til orde for en stor giverkonferanse, men skjønner ikke hvordan de store landene tenker seg at hjelp skal kanaliseres inn i Gaza.

– Landene må forholde seg til Hamas, og det er det bare Norge som gjør. I det store bildet må USA presse på Egypt, mens Norge, som leder av giverlandsgruppen for Palestina, kan presse på for en sterkere palestinsk forsoning. Det samarbeidet som nå er mellom Fatah og Hamas, er svært skjørt, sier Henriksen Waage.