Ny usikkerhet for Etiopia

- Internasjonalt vil Meles Zenawi opprettholde imaget som en visjonær afrikansk statsleder som har villet noe for Afrika; å få Afrika ut av fattigdom på egne premisser og egne midler. Samtidig vil han innad i Etiopia huskes som en veldig brutal og fryktet leder, flink og respektert, men veldig hardtslående. Han har brukt et helt annet språk internt enn utad, sier seniorforsker Lovise Aalen ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.

Ustabilt?

Kenyas statsminister, Raila Odinga, er blant dem som nå frykter at situasjonen i Etiopia kan bli ustabil i perioden som kommer, og peker overfor BBC på at etniske konflikter fortsatt er en trussel i landet.

Lovise Aalen mener det ikke trenger å bli ustabilt.

- Det er den sterke lederen som er død, ikke partiet. Derfor blir trolig ikke maktvakuumet så sterkt som dersom det var regjeringsskifte, sier Aalen, som forsker på demokrati og menneskerettigheter på Afrikas horn.

Hun påpeker at partiet Meles Zenawi tilhørte, har hatt en god stund på seg til å forebygge uro etter hans død. 57-åringen døde i går i utlandet, angivelig i Belgia, av en infeksjon etter noen måneders sykdom. Han hadde da ikke vist seg offentlig siden juni.

- Partiet har hatt tid siden da til å jobbe mye for å hindre at det blir blodig og uro på bakken. Nå spørs det hvordan de interne konfliktene innenfor regjeringspartiet arter seg, om de forplanter seg nedover på bakken, sier Aalen, og påpeker at regjeringspartiet helt siden 2005 systematisk har jobbet med å få kontroll helt ned til grasrotnivå.

Men Meles dødsfall åpner også for uro flere steder i landet.

- Det er ustabile områder på grensen til Sudan og til Somalia, og eritreere utgjør et uromoment i nord. Alle disse områdene og gruppene kan se sitt snitt til å intensivere angrep eller mobilisere på bakken, sier Aalen.

Autoritært regime

Meles var opprørsleder og tok i 1991 makten fra den daværende kommunistiske lederen, Mengistu Haile Mariam. Siden har han fullstendig dominert landet i to tiår. Men ettermælet vil bli høyst blandet. En diktator, sier menneskerettighetsforkjempere. Kraftig undertrykking av opposisjonelle og brutale brudd på menneskerettighetene har preget Etiopia i mange år - særlig etter 2005, da opposisjonen gjorde et overraskende bra valg.

Samtidig har Etiopia hatt en sterk økonomisk framgang de siste årene som har trukket mange etiopiere ut av fattigdom - med en forventet vekst på 11 prosent i fjor og i år.

Nettopp bruddene på menneskerettighetene har ført til kraftig kritikk mot vestlige giverland, inkludert Norge, for å ha gitt massiv bistand til Etiopia de siste årene. Mens Sverige i år reduserte bistanden til Etiopia fra 250 til 145 millioner svenske kroner, valgte den norske regjeringen å tredoble bistanden fra rundt 200 millioner til nesten 600 millioner. Dette for å støtte veien ut av fattigdom, og Etiopias satsing på miljøvennlige tiltak.

Senest for en måned siden kritiserte Europa-direktør Jan Egeland i Human Rights Watch bistanden til Etiopia fra Norge og Vesten for øvrig.

- Det ser ut til å være en merkverdig enighet blant en del av de vestlige giverlandene om at man kan akseptere grove menneskerettighetsbrudd i Etiopia uten å stille krav om endring eller å legge om bistanden, mens man er knallhard mange andre steder. Etiopia har et gjennomautoritært regime, sa Egeland til Aftenposten.

Regimet i Etiopia kom også fram i søkelyset i Norge i forbindelse med debatten om tvangsretur av asylsøkere til Etiopia tidligere i år.

Alliert mot terror

Kritikere har påpekt at Vesten har sett mellom fingrene med brutale menneskerettighetsbrudd i Etiopia på grunn av landets rolle som alliert i terrorkrigen. Meles Zenawi gjorde Etiopia til en viktig sikkerhetsaktør på Afrikas horn, og etiopiske styrker har blant annet gått inn i Somalia to ganger for å bekjempe militante islamister. Zenawi har vært en støttespiller for Vesten i kampen mot al-Qaida.

I en overgangsperiode vil visestatsminister Hailemariam Desalegn ta over, og i går sa han at han vil videreføre Meles´ politikk.

- Han var ansett som en nikkedukke for Meles, og var ekstremt lojal. Han kan være bra i en overgangsperiode fordi han ikke blir sett på som en del av den ene eller andre fløyen i regjeringspartiet, men disse fløyene vil presse på for å få sin person inn som ny leder, sier Aalen.

asne.gullikstad@dagsavisen.no