Verden

Ny uro gir flere voldtekter

Flere års innsats mot voldtekter har fått seksualisert vold på dagsorden i Kongo. Oppblussingen av konflikten medfører nå nye voldtekter.

- Vi har sett en graverende økning i seksualisert vold siden opptrappingen av konflikten i april. Det begynner nå å nærme seg nivået fra de kraftige kampene 2008, sier programsjef Benedicte Petersen i den humanitære organisasjonen Care til Dagsavisen.

Bare siden april er nær en halv million mennesker drevet på flukt på grunn av nye væpnede kamper øst i Den demokratiske republikken Kongo. Nå ser man også et annet resultat: et tilbakeslag i kampen mot voldtekter.

Pervertering av samfunnet

Siden storkrigen i Sentral-Afrika, fra 1998 til 2003, har det aldri blitt fredelig i øst. Nå er området inne i en av de mest urolige periodene på mange år.

Seksualisert vold mot kvinner er ikke noe nytt i den krigsherjede delen av Den demokratiske republikken Kongo, og har derfor vært et satsingsfelt for mange organisasjoner som jobber i Kongo. En studie publisert i American Journal of Public Health i mai i fjor slo fast at det ble begått gjennomsnittlig 48 voldtekter i timen i Kongo, basert på tall fra 2006 og 2007.

Organisasjonen Care jobber i de krigsrammede områdene øst i landet. Care melder nå om at det hver måned siden april er blitt rapportert om et økt antall voldtekter i de områdene Care jobber. Organisasjonen har sett en klar økning, men sier det er vanskelig å fastslå det reelle antall overgrep på grunn av mørketall.

Samfunnsstrukturen

Voldtekt som våpen er utbredt, men det er langt ifra bare soldater og væpnede militsmenn som står bak:

- Overgrepene øker når det er urolig, men begås også av familiemedlemmer, naboer, bekjente og myndighetspersoner. Etter lang tid med krig er den seksualiserte volden blitt nærmest en del av samfunnsstrukturen - man ser en pervertering av samfunnet. En del av de sosiale normene har gått helt i oppløsning, sier Benedicte Petersen i Care, og fastslår at dette er en utvikling man også har sett i andre krigsherjede land.

- Det starter med militsgrupper som skyver grensene foran seg, og så griper det om seg i samfunnet i frustrasjonen over situasjonen, sier Petersen.

Når kvinner og barn så blir sendt på flukt, er de enda mer sårbare enn ellers. Familiene oppløses, kvinnene har ikke samme beskyttelse som hjemme.

- Selv de som skal beskytte sivile, som politifolk og andre myndighetspersoner på lokalt nivå, begår overgrep. Vi ser at folk i maktposisjoner tar seg til rette, sier Petersen.

Også Flyktninghjelpen bekrefter at volden nå går sterkt utover kvinnene.

- Når mennesker blir drevet på flukt, øker deres sårbarhet. Flyktninghjelpen mottar rapporter om at mange blir utsatt for overgrep. I Kongo er det et spesielt stort problem at overgrep mot kvinner blir brukt som et bevisst og brutalt våpen, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson.

Nulltoleranse

Forsker Randi Solhjell ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) har forsket på seksualisert vold i krig, spesielt i Øst-Kongo. Hun sier den økte internasjonale oppmerksomheten på dette temaet har gitt enkelte resultater i Kongo de siste årene.

- Det har vært et enormt fokus på dette, og flere av ofrene har fått medisinsk hjelp. Mitt inntrykk er at det nå er mer oppmerksomhet rundt kvinners rolle enn tidligere, men kvinner blir fortsatt behandlet like ille i Kongo, sier Solhjell til Dagsavisen.

Benedicte Petersen mener et av de viktigste framskrittene de siste årene er at regjeringene i regionen har sluttet seg til kampanjen for nulltoleranse for kjønnsbasert vold.

- På regionalt og nasjonalt nivå er det nå en vilje til å anerkjenne dette som et problem, og til å gjøre noe med det. Vi har også sett at flere kvinnelige aktivister nå tør å stå fram og snakke om dette, sier Petersen.

Men at det er langt igjen på bakken, er utviklingen de siste månedene et klart eksempel på.

- I utviklingsarbeidet ser vi ofte dette mønsteret; noen steg fram og noen tilbake. Arbeidet med å hjelpe ofrene har økt, men skal man få bukt med dette problemet må det også satses enda mer på forebygging, selv om det er vanskeligere å måle tydelige resultater av den type arbeid, sier Petersen.

Mer fra Dagsavisen