Hundretusener protesterte mot Libanons regjering

De spontante masseprotestene er de største Libanon har sett på fem år. Mange bærer libanesiske flagg, og slagordet «Folket krever regimets fall» runger.

Demonstrantene protesterer mot regjeringens håndtering av den dype økonomiske krisen i landet, samt mot den politiske eliten som de ser på som korrupt.

Borgere i alle aldre og på tvers av religiøse skillelinjer samlet seg flere steder i Beirut søndag. Mange danset og sang i gatene, og for hver time strømmet flere hundre demonstranter til.

Allerede på ettermiddagen søndag meldes det om de største landsomfattende demonstrasjonene så langt i protestbølgen.

Også i andre libanesiske byer samlet demonstranter seg, og enkelte steder ble det bygd og satt fyr på barrikader i gater og veier.

Myndighetene har utkalt store sikkerhetsstyrker, men det er ikke meldt om opptøyer siden fredag. Protestene har stort sett vært fri for vold, og mange har tatt med barna sine til demonstrasjonene.

Les også: Nye slag ventes i Brexit-dramaet 

Økonomisk krise

Protestene ble utløst av et forslag om å innføre gebyr på meldingstjenester som WhatsApp, men rettes også mot høy arbeidsledighet, redusert lønn og sosiale ytelser, økt skatt, høyere priser og synkende levestandard.

– Folk orker ikke mer. Det er ingen gode skoler, ingen elektrisitet og ikke noe vann, sier Nader Fares, en arbeidsledig demonstrant i sentrum av Beirut.

Libanon har tatt imot over 1,5 millioner syriske krigsflyktninger, som har utkonkurrert mange libanesere på arbeids- og boligmarkedet.

Landet sliter med skyhøy utenlandsgjeld og budsjettunderskudd, og Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) krever omfattende sparetiltak og reformer for å bidra med lån.

Den libanesiske regjeringens forslag om kutt i offentlige lønninger, pensjoner og velferdsordninger møter imidlertid stor motstand.

Les også: FN-ekspert mener denne norske loven er utdatert 

Forlot regjeringen

Statsminister Saad Hariri, som leder en bredt sammensatt samlingsregjering, ga fredag de øvrige partiene en frist på 72 timer til å godkjenne reformene som ligger på bordet.

Et av partiene i regjeringen, det kristne høyrepartiet partiet Al Qouwat al Lubnania, kunngjorde lørdag at det trakk seg fra koalisjonen og ble hyllet av demonstrantene.

Partiet ledes av Samir Geagea, en beryktet militsleder som knyttes til noen av de verste krigsforbrytelsene under borgerkrigen som tok slutt i 1990, blant annet massakren i de to palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila.

Geagea begrunnet lørdag kveld beslutningen om å forlate regjeringen med at den mangler vilje til å gjennomføre «seriøse og radikale reformer» og etterlyste «eksepsjonelle og umiddelbare tiltak».

Følg Dagsavisen på Facebook!