Det vekker alltid reaksjoner når noen vil endre Overhuset i Storbritannia. Nå prøver Liberaldemokratene seg. FOTO: SCANPIX/AFP

Ny kamp om lordene

Like udemokratisk som i Burkina Faso, sier Storbritannias visestatsminister Nick Clegg. Men han kjemper i motvind når han vil reformere det britiske Overhuset.

«Storbritannia er i selskap med Jordan, Belize og Burkina Faso», hevder Nick Clegg i et notat om Overhuset, et av parlamentets kamre. Landets visestatsminister og Liberaldemokratenes leder viser til at Storbritannia er et av bare 15 land med et kammer der medlemmene utpekes, ikke velges. Nick Clegg er for alvor i gang med et av partiets store kampsaker: reform av det tradisjonsrike, men gammeldagse Overhuset.

 

Motstand

Noe slikt gjør man ikke uten motstand i et land der tradisjonene fortsatt står svært sterkt. Det er duket for omfattende debatt i flere måneder i britisk politikk, etter at regjeringen, med Clegg i spissen, har foreslått å endre Overhuset til å bli et hovedsakelig demokratisk valgt kammer.

Liberaldemokratene mener dagens system (se faktaboks) er høyst udemokratisk. Antall medlemmer skal reduseres fra over 800 i dag til om lag 300, og skal velges etter proporsjonalt valgsystem, ifølge forslaget. Medlemmene skal velges for en periode på 15 år.

Men Clegg kan få store problemer med å få gjennom endringene. Sterkest er motstanden naturlig nok i Overhuset, der om lag 80 prosent av medlemmene er imot endringene, ifølge en måling fra i fjor. Men også i Underhuset kan reformen møte motstand, selv om alle de tre store partiene gikk inn i forrige valg med løfte om reform.

Mens tilhengerne mener Overhuset skriker etter fornyelse, mener motstanderne at endringene vil undergrave det folkevalgte Underhusets overordnede posisjon, og at reformen vil føre til mindre ekspertise og erfaring i Overhuset.

 

Vil presse

Det konservative partiet, som dominerer regjeringskoalisjonen, er paradoksalt nok partiet som er sterkest imot. Men partiet har likevel gått med på å la Liberaldemokratene gjøre et forsøk, som en del av avtalen som ble inngått da de to partiene gikk inn i koalisjon. Toryene frykter dessuten at Libdem skal blokkere deres ønske om å endre valgkretsgrensene, dersom de ikke støtter Libdem i dette.

Clegg er bestemt på å gjøre det han kan for å kjøre reformen igjennom. Han utelukker ikke å bruke den såkalte «Parliament act», som er blitt brukt svært sjelden i historien, men som åpner for å tvinge gjennom en lov mot Overhusets vilje.

- Jeg har sett nok av dommedagsprofetier i løpet av de siste 18 månedene, så hvis man skulle stanset ved de første tegn på motstand, ville ikke regjeringen fått gjort noe. Folk liker ikke forandring, sa Clegg da han snakket til parlamentet tidligere denne uka.

Han peker på at et klart flertall av velgerne ønsker en endring. Men selv om mange velgere nok synes forslag reform høres fornuftig ut, er ikke dette en sak mange briter er brennende opptatt av. Flere toryer mener det vil gi et galt signal fra regjeringen å bruke mye energi på en slik reform når landet er inne i sin største økonomiske krise på svært lenge.

Labour kan bli avgjørende for om loven passerer i Underhuset - partiet har blant annet tidligere lovet å kreve folkeavstemning om saken. Men Labour er generelt for endringer, det var Tony Blairs regjering som kjørte gjennom de siste reformene på slutten av 1990-tallet.

En spesialkomité fra begge kamre skal behandle forslaget fra regjeringen og levere sin respons, som er ventet å være svært kritisk, i slutten av mars. Regjeringen skal så etter planen publisere sin endelige versjon innen Dronningens tale mai.

asne.gullikstad@dagsavisen.no