Egypts generaler forbyr nå demonstrasjoner og protester. Utviklingen i landet har framskyndet en debatt om Den arabiske vårens magre resultater. Her fra en studentdemonstrasjon nær Kairo universitet nylig. FOTO: MOHAMMED ASAD, NTB SCANPIX

Ny grunnlov skaper uro

EGYPT: Landets nye eiere presser gjennom en grunnlov så antidemokratisk at hadde islamistene i Det muslimske brorskapet langt den fram, ville verden ha skreket.

JERUSALEM (Dagsavisen): Parlamentet vedtok i helgen endringer i utkastet til grunnlov, med enkelte paragrafer så drøye at eksdiktator Hosni Mubarak må spørre seg selv hvorfor egyptere i det hele tatt gadd å avsette ham.

Amr Moussa, den tidligere utenriksministeren som leder grunnlovsarbeidet, var derimot tilfreds.

- Den nye grunnloven er radikalt forskjellig fra den som ble vedtatt i 2012, både når det gjelder sosial rettferd, større friheter og utpekingen av en ny framtid for Egypt, sa Moussa, som i ti år var utenriksminister for nettopp Mubarak.

Grunnlovsteksten skal opp til folkeavstemning i løpet av de neste månedene, trolig i januar.

 

Forbyr islamister

Ingen ser ut til å bestride at grunnloven i Egypt, det viktigste landet i arabiske Midtøsten, er et avgjørende dokument som vil få følger også for resten av regionen. Spørsmålet er heller om utviklingen går i positiv eller negativ retning. For eksempel forbyr den nye grunnloven politiske partier med enhver religiøs tilknytning.

I paragraf 74 i grunnlovsforslaget heter det at «statsborgere har rett til å forme politiske partier, men har ikke lov til å drive noen politisk aktivitet eller forme politiske partier med religiøs basis». Paragrafen har kun ett formål - å holde islamistene utenfor loven.

En gruppe på femti menn og få kvinner fikk jobben å utarbeide en grunnlovstekst som skal erstatte konstitusjonen som islamistene trumfet gjennom i 2012. Heller ikke Det muslimske brorskapets grunnlov var utpreget demokratisk. Kritikere hevdet da at en fundamentalistisk islamisme var i ferd med å overta landet. Men den gangen vekket grunnloven i det minste stor internasjonal oppsikt. Den gangen fryktet mange at islamister var i ferd med å overta større deler av Midtøsten, nå er det heller de gamle og kjente regimetoppene som igjen dukker opp.

Generalene som tok makten i juli i etterkant av større demonstrasjoner mot president Mohammed Mursi har også innført strenge begrensninger av ytrings- og pressefriheten. Inntil nylig opprettholdt regimet også et portforbud om kvelden selv i millionbyen Kairo.

Nytt nå er at generalene forbyr demonstrasjoner og protester. Enhver offentlig samling av mer enn 10 personer er ulovlig med mindre regimet gir sin tillatelse. Likevel fortsetter islamister å protestere, ikke bare mot avsettelsen av Mursi, men også mot den nye grunnloven.

Søndag samlet over 2.000 studenter seg på den symboltunge Tahrirplassen i Kairo for å vise sin motstand mot regimet. Det er den største demonstrasjonen tilhengere av Det muslimske brorskap har gjennomført siden president Mohamed Mursi ble styrtet i sommer, ifølge NTB. Men demonstrasjonen ble kortvarig da politiet tok i bruk tåregass for å spre folkemengden. Halvannen time etter at protestene startet, var plassen tømt, skriver NTB.

For mange egyptere ble regjeringsperioden under islamistene et sjokk, og den nye makthaveren, armesjefen Abdel Fatah El-Sisi, ser ut til å nyte bred støtte. Ikke overraskende har generalen brukt tida til selv å befeste hærens urokkelige posisjon i grunnlovsteksten.

Mange egyptere har på den ene siden blitt så skremt av islamistenes antidemokratiske skritt at dette får følger for den historiske dragkampen om islamismens plass i Midtøsten. Men på den andre siden begynner da også glansen til El-Sisi å prelle av ham.

Etter folkeavstemningen om grunnloven skal det velges ny president i Egypt.

 

Mindre populært

I en undersøkelse som nylig ble gjennomført av amerikanske Zogby, mener 46 prosent av egypterne at forholdene i landet er blitt verre, ikke bedre, siden Mursi ble avsatt. Selv populariteten til hæren, landets sterkeste institusjon, er på vei nedover, selv om minst 70 prosent ennå har et positivt syn på de væpnede styrkene. Dette til tross for at hæren har vært ryggraden i regimene, med unntak av islamistenes korte styre, som har kontrollert Egypt siden militærkuppet i 1952. Den nye målingen viser likevel at skepsisen til kuppet er større enn tidligere antatt. Hvis ikke det nye regimet raskt får den krisepregede økonomien på bedringens vei, er populariteten ventet å falle ytterligere.

Utviklingen i Egypt har nå bare framskyndet en debatt om Den arabiske vårens foreløpige magre resultater. Av 21 land i Den arabiske ligaen, er det bare i fire at diktatorene ble avsatt. Dette er i sterk kontrast med håpene som bygde seg opp i store deler av verden da demonstrantene i desember 2010 begynte å fylle gatene i Tunis og Kairo.

roger.hercz@dagsavisen.no