Verden

Ny frykt for kjemiske våpen i Syria

KJEMISKE VÅPEN: Igjen må mennesker i Damaskus gå rundt med frykten for kjemiske angrep. Bare rykter er nå nok til å skape panikk i gatene.

JAFFA (Dagsavisen): Etter at Syrias president Bashar Assad i fjor høst gikk med på å gi fra seg sine kjemiske våpen, håpet mange at de aldri lenger ville se bruken av masseødeleggelsesvåpen.

Men for to uker siden skjedde det noe: 27. mars i forstaden Harasta utenfor Damaskus fikk folk plutselig pusteproblemer. Det var som om det brant i halsen. Huden begynte å klø. Alle trodde de var midt i et nytt kjemisk angrep.

- De skjønte at det ikke var saringass, men det førte til en masse skader uansett, forteller en kilde i Damaskus til Dagsavisen. Av hensyn til sin egen sikkerhet, vil hun være anonym.

Hun snakker om sine venner som var i området da angrepet kom.

- Heldigvis holdt de hodet kaldt og kunne i stedet evakuere skadde ut av området, sier hun.

En annen kilde hevder seks mennesker ble drept.

- Opprørerne ansvarlig

Regjeringen i Syria avviser anklagene om bruk av kjemiske våpen, og anklager opprørerne for å ta i bruk ulovlige masseødeleggelsesvåpen.

- Syriske myndigheter har avslørt en trådløs kommunikasjon mellom to terrorister i Jawbar-området utenfor Damaskus, skrev Syrias FN-ambassadør Bashar Jaafari på sin nettside. Han sa at de to planla et angrep, og snakket om distribusjonen av gassmasker til sine egne.

Israels radio sa mandag at Israel har bevis for at det var blitt brukt ikke-dødelige kjemiske våpen i Damaskus i mars, med en forsvarskilde som referanse. Stoffet som skal ha blitt brukt er ikke på listen over dem som skal fjernes fra Syria, ifølge radiorapporten. Men ingen uavhengig kilde har kunnet undersøke beskyldningene om at regimet skal ha brukt noen form for konsentrert gass i angrepet i slutten av mars, så disse påstandene kan ikke bekreftes.

Men i dag har frykten likevel spredd seg i Damaskus‘ gater.

- Selvfølgelig er folk redde, forteller den kvinnelige kilden, som bor seks kilometer fra Harasta.

- Ingen her tror at Assad virkelig vil gi fra seg sine kjemiske våpen. Han har mer i ermet. Vi vet alle at nye angrep vil komme, sier hun til Dagsavisen.

Og denne frykten er nå nok til å skape panikk. For to dager siden spredte et rykte seg i Damaskus om et kjemisk angrep mot Mleyha, en forstad utenfor hovedstaden. Plutselig begynte folk å flykte unna så raskt de kunne. Men så ble det klart at det kun var falsk alarm.

Blodig historie

Regjeringsstyrkene har brukt kjemiske våpen en rekke ganger tidligere. I august truet USAs president Barack Obama med å gå til angrep mot Syria nettopp på grunn av bruken av masseødeleggelsesvåpnene, noe som i stedet førte til en avtale der Assad ga avkall på sitt kjemiske arsenal. Ifølge avtalen skulle Syria ha gitt fra seg minst 1.300 tonn kjemiske substanser innen 5. februar, en tidsfrist regimet ikke overholdt. Norske og danske skip er involvert i evakueringen av substansene.

Søndag tok snakket om bruken av de kjemiske våpnene en ny og overraskende vending. I en artikkel i The New Yorker hevdet den velrenommerte journalisten Seymor Hersh at det var Tyrkia - og ikke Syria - som hadde stått bak et større angrep utenfor Damaskus den 21. august der over 1.000 mennesker ble drept.

Ifølge Hersh skal Tyrkia ha brukt lokale geriljasoldater for å «kamuflere» angrepet som et syrisk angrep, og målet skal ha vært å lure USA til å straffe Syria gjennom en krig. Obama hadde fra før erklært at Washington ville anse angrep med kjemiske våpen som en «rød linje». Dette var nettopp angrepet som nesten trakk USA inn i krigen i august. Obama skal, ifølge Hersh, ha avlyst planene om å angripe Syria da han fikk informasjon fra britisk etterretning som indikerte at den brukte saringassen ikke var del av Assads arsenal.

Avviser blankt

Både Tyrkia og USA avviser anklagene i The New Yorker på det sterkeste.

- La oss være klare: Assad-regimet og kun Assad-regimet kan ha vært ansvarlige for det kjemiske angrepet den 21. august, skrev Shawn Turner, en offisiell amerikansk etterretningstalsmann, i en pressemelding.

Hersh står ved sin sak og beskriver et møte i mai i fjor i Det hvite hus mellom Obama og Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan. I møtet, hevder Hersh, skal Erdogan og hans rådgivere ha forsøkt å overbevise Washington om at Syria allerede hadde forbrutt seg mot Obamas røde linje ved å bruke kjemiske våpen. Da skal Obama ha mistet tålmodigheten, hevet fingeren, og sagt: «Vi vet hva dere gjør sammen med ekstremistene i Syria». Tyrkia avviser også denne beskrivelsen.

roger.hercz@dagsavisen.no

KJEMISKE VÅPEN 
I SYRIA

Syria utviklet på syttitallet et hemmelig kjemisk våpenprogram, som skulle bli ansett som blant de største i verden.

I august 2012 erklærte president Obama at «det vil være en rød linje for oss hvis vi ser en masse kjemiske våpen bli flyttet rundt eller brukt».

Fire måneder senere kom de første rapportene om bruk av kjemiske masseødeleggelsesvåpen. Et opprørsnabolag i byen Homs ble bombardert med det USA senere anslo var kjemiske våpen.

I august 2013 mistet over 1000 mennesker sine liv i et kjemisk angrep mot forstaden Ghouta utenfor Damaskus. Dette var angrepet som nesten førte til et amerikansk angrep, men som i stedet overtalte Assad til å gi fra seg sine kjemiske våpen.

Ifølge avtalen mellom USA og Russland, skal Syria avstå alle sine kjemiske våpen innen første halvdel av 2014.

Mer fra Dagsavisen