Fire år har gått siden amerikanske storbanker oppdaget at regnskapsarkene deres var fulle av råtne boliglån, og verden ble kastet ut i en global finanskrise. Hvor sårbart verdens finanssystem er, ble klart i løpet av noen få dager september 2008. Storbanken Lehman Brothers kollapset, og verdens største banker måtte reddes av myndighetene. Også i Norge måtte regjeringen fram med «gullkortet» for å stabilisere bank- og finanssektoren.
Ikke friskmeldt
Fire år senere er en lang rekke reformer diskutert og vedtatt for å minimere risikoen for en ny finanskrise. Likevel: Systemet er fortsatt sårbart, advarer Det internasjonale pengefondet (IMF) i en ny rapport.
- Selv om lovgivernes intensjoner er klare og positive, har reformene ennå ikke ført til tryggere finansstrukturer, skriver forfatterne i IMFs Global Financial Stability Report, som ble publisert tirsdag.
Én viktig grunn til det er at offentlige myndigheter har vært nødt til å støtte finanssektoren med store summer. Det har forsinket en «omstart» av systemet i en tryggere retning, skriver IMF. Alle disse krisepakkene (som det norske «gullkortet») har vært nødvendige tiltak for å hindre at finanssystemet skulle kollapse. Men de kan også bidra til at de eksisterende strukturene bygges opp igjen, uten nødvendige endringer, heter det i rapporten.
Store blir større
- De finansielle systemene er fortsatt altfor komplekse, banksektoren er konsentrert (...) og innovative produkter blir allerede utviklet for å omgå noen av de nye reguleringene, skriver IMF.
I noen tilfeller har nye reformer bidratt til denne utviklingen: IMF trekker fram de såkalte Basel III-reglene, som er det viktigste internasjonale tiltaket for å regulere finanssektoren globalt. Fordi de aller største bankene er best i stand til å bære kostnadene ved nye reguleringer, blir disse bankene nå enda mer dominerende. Dermed øker risikoen dersom disse bankene får problemer - hvis de går over ende, går hele banksystemet over ende.
Dessuten kan nye reguleringer drive flere investorer og spekulanter over i såkalt skyggebankvirksomhet, som ikke er like godt regulert.
IMF foreslår flere tiltak: Tettere overvåking av hedge fond og andre «ikke-banker» som er viktige i finanssystemet, og få banker til å tilby enklere finansielle produkter. IMF oppfordrer også politikerne til å vurdere å forby banker å gjøre visse risikable investeringer, istedenfor bare å innføre kapitalkrav for å få bankene til å endre atferd.
Datastyrt handel
Fire år er ingen evighet når nye lover skal bli virkningsfulle, og flere prosesser er underveis. Den tyske regjeringen var i går ventet å vedta utkastet til en lov som regulerer datastyrt børshandel tettere.
Den teknologiske utviklingen har gjort at mye av handelen i børs og finans gjøres gjennom kompliserte og lynraske datautregninger. Hvor sårbart dette kan være, ble demonstrert i USA for noen uker siden: Knight Capital Group tapte 2,5 milliarder kroner i løpet av 45 minutter da nyinstallert programvare løp løpsk og kjøpte og solgte aksjer i vill fart.
Også i Brussel diskuteres lover for hele EU som vil begrense omfanget av slik datastyrt handel.
ivar.iversen@dagsavisen.no