Verden

Ny finanskollaps truer

Nye reguleringer til tross: Verdens finanssystem er like sårbart som for fire år siden, advarer IMF.

Fire år har gått siden amerikanske storbanker oppdaget at regnskapsarkene deres var fulle av råtne boliglån, og verden ble kastet ut i en global finanskrise. Hvor sårbart verdens finanssystem er, ble klart i løpet av noen få dager september 2008. Storbanken Lehman Brothers kollapset, og verdens største banker måtte reddes av myndighetene. Også i Norge måtte regjeringen fram med «gullkortet» for å stabilisere bank- og finanssektoren.

Ikke friskmeldt

Fire år senere er en lang rekke reformer diskutert og vedtatt for å minimere risikoen for en ny finanskrise. Likevel: Systemet er fortsatt sårbart, advarer Det internasjonale pengefondet (IMF) i en ny rapport.

- Selv om lovgivernes intensjoner er klare og positive, har reformene ennå ikke ført til tryggere finansstrukturer, skriver forfatterne i IMFs Global Financial Stability Report, som ble publisert tirsdag.

Én viktig grunn til det er at offentlige myndigheter har vært nødt til å støtte finanssektoren med store summer. Det har forsinket en «omstart» av systemet i en tryggere retning, skriver IMF. Alle disse krisepakkene (som det norske «gullkortet») har vært nødvendige tiltak for å hindre at finanssystemet skulle kollapse. Men de kan også bidra til at de eksisterende strukturene bygges opp igjen, uten nødvendige endringer, heter det i rapporten.

Store blir større

- De finansielle systemene er fortsatt altfor komplekse, banksektoren er konsentrert (...) og innovative produkter blir allerede utviklet for å omgå noen av de nye reguleringene, skriver IMF.

I noen tilfeller har nye reformer bidratt til denne utviklingen: IMF trekker fram de såkalte Basel III-reglene, som er det viktigste internasjonale tiltaket for å regulere finanssektoren globalt. Fordi de aller største bankene er best i stand til å bære kostnadene ved nye reguleringer, blir disse bankene nå enda mer dominerende. Dermed øker risikoen dersom disse bankene får problemer - hvis de går over ende, går hele banksystemet over ende.

Dessuten kan nye reguleringer drive flere investorer og spekulanter over i såkalt skyggebankvirksomhet, som ikke er like godt regulert.

IMF foreslår flere tiltak: Tettere overvåking av hedge fond og andre «ikke-banker» som er viktige i finanssystemet, og få banker til å tilby enklere finansielle produkter. IMF oppfordrer også politikerne til å vurdere å forby banker å gjøre visse risikable investeringer, istedenfor bare å innføre kapitalkrav for å få bankene til å endre atferd.

Datastyrt handel

Fire år er ingen evighet når nye lover skal bli virkningsfulle, og flere prosesser er underveis. Den tyske regjeringen var i går ventet å vedta utkastet til en lov som regulerer datastyrt børshandel tettere.

Den teknologiske utviklingen har gjort at mye av handelen i børs og finans gjøres gjennom kompliserte og lynraske datautregninger. Hvor sårbart dette kan være, ble demonstrert i USA for noen uker siden: Knight Capital Group tapte 2,5 milliarder kroner i løpet av 45 minutter da nyinstallert programvare løp løpsk og kjøpte og solgte aksjer i vill fart.

Også i Brussel diskuteres lover for hele EU som vil begrense omfanget av slik datastyrt handel.

ivar.iversen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen