Norsk Midtøsten-politikk under lupen

JERUSALEM (Dagsavisen): - I mitt land liker vi gjerne å se på oss selv som snille. Kanskje ikke alltid rettferdige og ærlige, men beskjedne, milde og tilsynelatende snille, sa religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland i sitt åpningsinnlegg, og hintet om det som skulle komme.

I salen satt diplomater, historikere og andre interesserte i forholdet mellom Norge og Israel. Debatten ble arrangert av The Jerusalem Center for Public Affairs, ledet av Manfred Gerstenfeld, kjent for sin kritiske holdning til norsk utenrikspolitikk. Spenningen var høy også ettersom ambassadør Svein Sevje skulle komme for å forsvare Norges omdømme.

- Hvordan kan et land som pleide å være en venn av Israel forandre seg til å bli et land med en regjering som nekter å fordømme Hamas som en terrororganisasjon, spurte Herland retorisk, og anklaget den norske regjeringen og intellektuelle elite for regelrett å demonisere Israel. Ifølge Herland har en liten elite av antidemokratiske venstreradikalere inntatt nøkkelposisjoner i samfunnet, og skapt det som er blitt et «politisk korrekt hat» mot Israel.

Ny tendens

Israels politikk har utallige ganger vært tema for debatter i Norge. Men ytterst sjeldent blir norsk politikk diskutert utenfor landets grenser. I stedet blir Norge ofte sett på som et foregangsland, eksempelet til etterfølgelse. Men i de senere årene har en sett et voksende internasjonalt fokus, selv i USA, på mindre appellerende fenomener, som en mulig farevekkende antisemittisme i Norge, velstandens høyborg.

Bekymringsfulle resultater etter en undersøkelse gjennomført av Senteret for Holocaust og livssynsminoriteter, vekket oppsikt. Ifølge spørreundersøkelsen mener 38 prosent av nordmennene at Israel behandler palestinerne slik nazistene behandlet jødene. 19 prosent av de spurte, altså nær hver femte nordmann, mener at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», en konspirasjonsteori med lang tradisjon i antisemittiske sirkler. En rapport framlagt i forrige måned av OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, advarer om at antisemittismen i Norge er foruroligende.

- Fremmer fiendskap

Ifølge Herland er den norske offentligheten i dag så antiisraelsk at den ikke lenger fremmer fred, men i stedet er med på å underbygge fiendskapen. I salen i Jerusalem satt Vebjørn Dysvik, nummer to på den norske ambassaden, og ristet på hodet. Ambassadør Sevje kunne ikke komme, og Dysvik skulle forsvare Norge.

- Det er riktig at det finnes antisemittisme i Norge, men den er langt lavere enn i andre europeiske land, begynte Dysvik, og understreket samtidig at den norske regjeringen fordømmer all antisemittisme. - Det er imidlertid en sak som ikke er blitt nevnt her, og det er okkupasjonen, den 45 år gamle okkupasjonen av palestinsk land. Dette påvirker opinionen i Norge, sa diplomaten.

Stemningen mellom de to nordmennene på podiet ble anspent da begge anklaget hverandre for å misrepresentere virkeligheten i det fjerne Norge.

- Å snakke om den lille prosenten av de mest propalestinske aktivistene som også er blitt antiisraelske, å presentere dem som nordmenn flest, det finner jeg fornærmende, protesterte Dysvik.

En tydelig irritert Herland bemerket at hun var fornærmet av at Dysvik beskrev hennes skildringer om livet i Norge som «anekdoter».

Kompleks virkelighet

Men mens Herland anklager Norges regjering og kulturelite, inkludert store deler av pressen, for å demonisere Israel, blir det ikke da akkurat det samme hun selv nå gjør med Norge i Israel?

- Nei, heller det motsatte, sier hun til Dagsavisen. - For stemmene man i Israel hører fra Norge er altfor ensidige og enstemmige. Jeg tror det er viktig at israelere hører at det også finnes andre stemmer i Norge, sier hun.

Og den norske diplomaten, som denne gangen ikke var kommet for å fortelle om fjorder eller foregangslandet, måtte i stedet overbevise om at rasismen ikke er så utbredt i hjemlandet. Ironisk nok var Dysvik i posisjonen mange av hans israelske diplomatkollegaer kjenner fra utlandet - at de må forsvare sitt land foran et heller skeptisk publikum. Kanskje var ikke nordmannen klar over hvor typisk «israelsk» hans konklusjon da også ble: - Det er nødvendig å delta i slike debatter. For det er viktig at folk skjønner at virkeligheten hjemme er langt mer kompleks, sa Dysvik.

roger.hercz@dagsavisen.no