Norge svarer på Trumps kvinnekutt

Satsingen på én milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling er en økning på 68 millioner kroner fra årets budsjett.

– Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er under press flere steder i verden. Norge kan ikke klare å dekke over alle kutt andre land gjør, men vi gjør nå en satsing rettet mot kvinner og jenter for å oppnå utvikling, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Han er blitt bevisst på hvor utsatt mange kvinner og jenter lever når han reist rundt i verden som utviklingsminister. Blant annet da han besøkte en skole i Nepal.

– Det gjør veldig inntrykk å snakke med unge jenter som forteller hvordan de holdes igjen av veldig enkle ting, som at skolen de går på mangler skikkelige toalettfasiliteter. Det gjør at de slutter på skolen, sier Astrup.

I Malawi møtte han jenter på 13 år som allerede er blitt mødre.

– Jeg møter altfor mange barn som har barn når jeg er ute og reiser. Seksualiserte overgrep er utbredt i mange land, sier han.

Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og utviklingsminister Nikolai Astrup lanserer satsing på kvinners rettigheter. Foto: Mimsy Møller

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

USA kutter

Utviklingsminister Astrup lanserer satsingen sammen med likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Hun ble i vår såkalt «champion» for «She decides»-initiativet. En kampanje som startet i fjor vår da det ble klart at USA stanser pengestøtten til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort, eller arbeider politisk for å endre abortlovgivning. Pengestansen berører også organisasjoner som jobber med all slags arbeid innen seksuelle rettigheter internasjonalt, som prevensjon.

Trump-administrasjonen har blant annet kuttet hele støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) som særlig jobber med kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Regjeringen planlegger nå å øke støtte til UNFPA med om lag 30 millioner kroner i neste års budsjett til totalt 530 millioner kroner. I tillegg får UN Women økt støtte på om lag 15 millioner kroner til totalt 100 millioner kroner. UN Women har ansvar for å koordinere FNs likestillingsarbeid.

– Det er uheldig at USA trekker seg tilbake på dette området, det er et tilbakeskritt for retten til selvbestemt abort, sier Astrup.

Les mer: Nær halvparten av verdens aborter er utrygge

De små rammes

USA er den største giveren til globalt helsearbeid og konsekvensene av Trumps kutt er alvorlige for spesielt fattige kvinner i utviklingsland. Utrygge aborter tar flere tusen kvinneliv årlig.

Men USA er ikke alene. Kvinners rettigheter er under økende press fra konservative og religiøse krefter i mange land, også i USA og Europa. Særlig er små, lokale kvinneorganisasjoner presset, sier leder Gro Lindstad i FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

– Den store utfordringen er at konservative krefter i mange land strammer inn for kvinneorganisasjoner. De marginaliseres og de aller fleste overlever på veldig små midler, sier Lindstad.

FOKUS-lederen skryter av regjeringens satsinger på kvinners rettigheter internasjonalt.

– Det er veldig bra og nødvendig at støtten øker i en tid der utfordringene blir større og andre land kutter pengebruken, sier Lindstad.

Samtidig er hun bekymret for at de små kvinneorganisasjonene på grasrota nedprioriteres til fordel for store aktører og at det blir lite penger igjen til generelt likestillingsarbeid på bakken, som vold mot kvinner, når to FN-organisasjoner til sammen får 630 millioner kroner av likestillingspotten på én milliard. FOKUS jobber selv direkte med flere slike lokale, små organisasjoner.

– Ved å satse på dem som sitter med kompetansen lokalt når vi fram til dem det gjelder. Situasjonen er kritisk på grasrota. Vi ser at det er mange flere om beinet om den støtten som finnes, sier Lindstad.

Les mer: Kvinneseirene som gir håp

Etterlysning

For to år siden la regjeringen fram en handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling, kalt «Frihet, makt og muligheter». Den lover at likestilling skal gjennomsyre alt Norge gjør i utenriks- og utviklingspolitikken. Spørsmålet er hvordan Utenriksdepartementet følger opp sin egen handlingsplan, ifølge FOKUS. Gro Lindstad etterlyser verktøy som kan spore hvordan Norge jobber med likestilling på alle områder, og hva pengene går til.

– Jeg ønsker at UD kan fortelle nøyaktig hvor mye av det totale bistandsbudsjettet som har en effekt for kvinner og likestilling, sier Lindstad.

Regjeringens kvinnemilliard er en del av neste års bistandsbudsjett på 37,8 milliarder kroner.

Statsbudsjettet

* Regjeringen legger fram statsbudsjettet 8. oktober.

* Den foreslår å bruke 37,8 milliarder kroner på bistand i 2019. Det tilsvarer 1 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt) og er en økning på 2,5 milliarder kroner eller 7,1 prosent fra 2018.

* Én milliard kroner til kvinners rettigheter og likestilling er en del av bistandsbudsjettet.

* Internasjonal bistand til kvinners rettigheter og særlig seksuelle rettigheter og abort har fått mye oppmerksomhet etter at president Donald Trump gjeninnførte «global gag rule», en lov som forbyr amerikansk utviklingshjelp til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort og prevensjon.