Norge: Stille midt i stormen

Mens verden er i kraftig endring, er debatten om hvordan endringene slår ut for Norge oppsiktsvekkende liten, mener eksperter på norsk utenrikspolitikk:

Brexit, Donald Trump og en verden som framstår uten leder, med et Kina i sterk vekst. Samtidig kan institusjoner som FN, som har holdt verdensordenen stabil til nå, være i ferd med å svekkes.

Men utenriks- og sikkerhetspolitikk er fraværende i de toneangivende debattene i valgkampen, sier Torbjørn Lindstrøm Knutsen, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Til nå har valgkampen handlet om meningsmålinger, duellen mellom Jonas Gahr Støre og Erna Solberg og Sylvi Listhaugs siste utspill, mener Halvard Leira, forsker ved NUPI.

Kommentar: Elefanten i verdensrommet

Etterlyser nye tanker

– Jeg savner mer høyttenkning og nytenkning fra regjeringen om en verden i endring, der endringstakten er raskere enn før, sier Leira.

Men samtidig har ikke opposisjonen kommet opp med noen tydelige overordnede og gjennomførbare alternativer, mener han.

Det står mer på spill for verden og Norge enn tidligere, mener han.

Norge er eksponert gjennom Oljefondet og det at vi er en åpen økonomi, sier forskeren.

– Vi vet ikke om Trump brekker nakken, om Nord-Korea kan komme på bedre tanker, og om det skjer en reduksjon i global oppvarming. Politikerne burde kanskje åpne for at det ikke er sikkert at «business as usual» er den beste løsningen. De burde i det minste tenke tanken: Hva gjør vi opp mot disse endringene? Hvordan skal vi innrette oss? sier Leira.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Viktig for hver fjerde

Det er kjent kritikk at norsk utenrikspolitikk er konsensusorientert, og sjelden setter agenda i valgkampen.

– Det er stor enighet om NATO-politikken, kanskje med unntak av SV og Rødt. Vi hører lite om EU og Europa. Om EU har det i 20 år vært så stor uenighet at partiene muligens ikke ønsker at det skal være et tema. EU-debatter river opp ubehagelige splittelser innad i de største partiene, sier Knutsen.

– Hva er forskjellen på Støre og Solbergs utenrikspolitikk?

– Veldig lite. Det eneste måtte være hvor mye penger Forsvaret skal få, slik regjering og opposisjon alltid krangler om, sier Knutsen.

En av fire velgere mener utenrikspolitikk er viktig for deres valg, ifølge en undersøkelse utført for NUPI av Sentio. Det er overraskende høyt, mener NTNU-forskeren.

– Hvis undersøkelsen er til å stole på, så er det åpenbart et klart misforhold mellom denne store interessen og det lille innslaget utenrikspolitiske temaer i debatten foran årets valg, sier Knutsen.

Han tror det høye tallet henger sammen med at mange ser på innvandring som utenrikspolitikk.

Ulf Sverdrup, direktør i NUPI, er enig i at utenrikspolitikken har vært lite framtredende. Men vi ser at innenrikspolitikk har en utenrikspolitisk dimensjon, som i spørsmål om innvandring eller Heimevernet, sier han. Rammene for debatten ligger fast, mener Sverdrup.

– Ingen partier diskuterer NATO-medlemskap, bistandsforpliktelser, EU eller Russland, med unntak av noen få representanter fra Frp, som blant annet vil lempe på Russland-sanksjonene.

Men når vi ser nærmere etter, er det klare uenigheter innad i regjeringsalternativene.

– Sp og SV åpner for å reforhandle EØS-avtalen, mens Ap ikke ønsker dette. Her kunne det være en viktig avklaring for velgerne om hva slags Europa-politikk man kan få. Men kanskje tenker man at Ap vil bevege Sp eller motsatt. For velgerne er det viktig å vite om Støre vil følge Vedum på EØS. På den andre siden er det også ulike syn. I hvilke saker vil Solberg følge Frp? sier Sverdrup.

Må tåle mer uenighet

Politikerne kunne tålt å være mer uenige om utenrikspolitikken, til tross for at man har en kultur for enighet og konsensus, mener Leira ved NUPI.

– Det er forskjell på å debattere for å finne ut av uenighet og å debattere for at man skal være enige, sier han.

Leira avviser at Norge i en urolig verden bør konsentrere seg om nasjonale interesser. Vi er bedre tjent med å engasjere oss enn å gjøre det motsatte, mener han. Men de alternative alliansemulighetene er få for Norge, utover NATO og FN.

– Vi bør ikke la være å jobbe i FN og NATO. Men vi kan jobbe smartere og på andre områder, sier forskeren.

Norge kan også ta debatten om hvordan vi skal reformere utenrikstjenesten, mener han.

Det er ikke sikkert at det er lurt å redusere tallet på ansatte ute, i verden slik den er nå.

Følger «den gamle linja»

Det er nok av utenrikspolitiske temaer som berører velgerne, sier Knutsen.

– USAs orientering mot Asia, som startet under president Barack Obama, vil få konsekvenser for USAs pengebruk på NATO. Det vil få betydning for oss, i form av økte militærutgifter.

– Kinas vekst endrer maktbalansen i verden. Det får konsekvenser for de normene og institusjonene som har skapt orden i verden fra andre verdenskrig, som FN, folkeretten, Det internasjonale pengefond (IMF) og Verdensbanken.

Hvilken vei Kina går, er noe av det som bekymrer.

– Vi vet ikke om Kina støtter de etablerte kjørereglene i verdenspolitikken eller om de ønsker å endre på dem, sier Knutsen.

Imens bygger asiatiske land alternativer til Verdensbanken og IMF.

– Dette er ikke en del av den norske debatten. I stedet står partiene på «den gamle linja» og pilarene FN og NATO, sier Knutsen.

I tillegg endrer Europa seg. Frankrikes president Emmanuel Macron vil gjenopplive tandemet Frankrike og Tyskland. Norge bør se mot Tyskland, mener Knutsen.

Flyktningstrømmen vil heller ikke plutselig forsvinne, sier forskeren. Samtidig er vi veldig fokusert på Russland, men vi overdriver Russlands viktighet, mener Knutsen. Russlands bruttonasjonalprodukt og militære budsjett er på størrelse med en europeisk mellommakt, som Italia eller Frankrike, sier han.

– Norge kan påvirke verden

Sverdrup mener det kan være fornuftig at hovedtrekkene ligger fast, og at verden vet hvor de har Norge.

Leira mener det ikke er noen løsning for Norge å konsentrere seg om nasjonale interesser. Små og mellomstore stater som Norge kan påvirke verden, mener han.

– Mellomstater kan ha en normativ rolle og dytte stormakter med på endring.

Han viser til Norges arbeid for å innføre et forbud mot klasevåpen og landminer internasjonalt. Det stemmer ikke at stormaktene bare herjer etter eget forgodtbefinnende, sier han.

– Da hadde Norge aldri oppnådd en delelinje i Arktis med Russland.

Her står de

Av Åsne Gullikstad

Her er linjene i noen av de sentrale utenrikssakene.

NATO

Flertallet av de norske partiene mener medlemskapet i NATO er av sentral betydning for norsk sikkerhet. Mange påpeker at dette er enda viktigere i en tid da spenningene på den internasjonale arenaen er større enn på lang tid. Partiene Rødt og SV er de eneste som vil at Norge skal ut av NATO. De mener Norges sikkerhetspolitikk i for stor grad er rettet mot USA og NATO. SV mener Norge heller bør bygge allianser med de landene som ligger oss nærmest, som de nordiske og nordeuropeiske landene.

Atomvåpen

I sommer ble det vedtatt en FN-traktat med et forbud mot atomvåpen. Norge var blant landene som stemte mot å forhandle fram en avtale, i likhet med andre NATO-land og atommaktene selv. Regjeringens begrunnelse er at Norge støtter NATOs strategi, som er at alliansen må ha atomvåpen så lenge andre har det.

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og MDG mener vært Norge bør innta en mer aktiv linje. Men mens SV har som et krav at en ny regjering må starte arbeidet for et atomvåpenforbud straks, sier Arbeiderpartiet i likhet med regjeringen at det er ikke mulig for Norge ensidig å vedta et forbud mot atomvåpen.

Internasjonal krigføring

Norsk deltakelse i utenlandske operasjoner har stort sett vært preget av konsensus. Den norske deltakelsen i Afghanistan ble forankret i et enstemmig stortingsvedtak, dog med kraftig strid i SV. I sitt program sier SV at Norge skal si nei til deltakelse i NATO-ledede kriger, og trekke ut norske styrker av Jordan/Syria, Irak og Baltikum, hvor vi har styrker. Rødt, som ikke er representert på Stortinget, var imot norsk deltakelse i Afghanistan. Rødt vil avslutte Norges deltakelse i Afghanistan, Syria og Irak. De vil avslutte baser og forhåndslagring av krigsmateriell på norsk jord.

EØS

Det er kun SV, Rødt og Senterpartiet som ikke vil at Norge skal beholde EØS-avtalen.

Flyktningkrisen

Det har vært konsensus blant flertallet av partiene i flyktningpolitikken. I 2015 inngikk Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne et flyktningforlik som gikk ut på å øke inntaket av kvoteflyktninger til Norge. Avtalen innebar at Norge skulle ta imot totalt 8.000 kvoteflyktninger fra Syria i treårsperioden 2015–17. Fremskrittspartiet var sterkt skeptisk og trakk seg fra forhandlingene. Det samme gjorde SV, som derimot mente forliket ikke var ambisiøst nok.