Verden

Nøkkelperson i riksrettsprosessen inntar vitneboksen

En av president Donald Trumps mest trofaste budbringere inntar vitneboksen onsdag for å kaste lys over den mye omtalte Ukraina-hendelsen.

For demokratenes møysommelige arbeid med å bygge opp en mulig riksrettstiltale er Trumps EU-ambassadør Gordon Sondland et svært viktig, men lite samarbeidsvillig vitne.

Under utspørringen som foregikk bak lukkede dører i en bunker ved Capitol Hill tidligere i måneden, gjentok Sondland over 100 ganger at «jeg husker ikke» når han ble presset på sin medvirkning til kontakten mellom Trump og den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.

Mange vitner har imidlertid pekt på Sondland som en sentral formidler av Trumps krav om at Ukraina skulle grave opp noe kompromitterende om presidentrivalen Joe Biden som motytelse for at militærhjelpen fra USA skulle bli gjenopptatt. I dag skulle han i ilden.

Under åpningen av onsdagens høring sa Sondland så:

– Vi handlet på presidentens ordre.

Gordon Sondland bekrefter at Donald Trump stanset bistand til Ukraina i håp om å få startet etterforskning av Biden-familien.

– Vi jobbet med Giuliani fordi presidenten beordret oss til å gjøre så, fortalte han videre.

Rudy Giuliani er Donald Trumps personlige advokat og har blitt kritisert for å dra til Ukraina på vegne av USA.

Ifølge Sondland var det Giuliani som konkret jobbet for at ukrainske myndigheter skulle starte en etterforskning som involverte Joe Biden og hans sønn. Det var Trumps ønske at Sondland og andre amerikanske diplomater skulle samarbeide med Giuliani, skriver NTB.

Sondland sa han fikk inntrykk av at militær bistand til Ukraina ville bli gjenopptatt dersom ukrainske myndigheter viste vilje til å se nærmere på et selskap som Bidens sønn, Hunter Biden, var tilknyttet. Sondland at han personlig var sterkt imot å holde tilbake militærhjelpen, men at han som offentlig tjenestemann utførte presidentens ordre.

Men det var ikke nødvendigvis slik at en etterforskning skulle starte, det viktigste var at Ukraina uttalte offentlig at de etterforsket Biden-familien, hevdet Sondland.

– Alle visste

Sondland også sa at utenriksminister Mike Pompeo, tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton og andre ledende personer i administrasjonen kjente til strategien overfor Ukraina.

– De visste hva vi gjorde og hvorfor. Alle var innforstått med opplegget, sa ambassadøren.

– Jeg presset Ukraina etter ordre fra Donald Trump, fortalte Sondland.

Han hevdet også at visepresident Mike Pence visste om dette.

Trump derimot, nekter for dete og sa onsdagat han ikke ville ha «noen ting» fra Ukraina og mener riksrettshøringene bør stanses.

Trump leste opp håndskrevne notater til journalister på plenen foran Det hvite hus. Han kommenterte den pågående høringen av Sondland, som mener president Trump holdt tilbake militærhjelp til Ukraina og utsatte et toppmøte for å presse fram etterforskning av Biden-familien, skriver NTB.

– Jeg kjenner han ikke så godt. Jeg har ikke snakket mye med han, sa Trump om Sondland.

Han insisterte på at han ikke krevde noen «quid pro quo» – en gjenytelse – fra Ukraina. Presidenten hevdet at «det hele er over» når det gjelder riksrettsprosessen, og han tok ikke spørsmål fra journalistene.

Rett etterpå tok han til Twitter:

«Jeg ville ikke ha noe i gjengjeld», slår han fast:

Les også: Slik svarer Donald Trump på riksrettsprosessen

Helomvending

Underveis under de lukkede høingene måtte Sondland gå til en ydmykende helomvending. Først fastholdt han at han ikke kjente til at militærbistanden var satt på hold og knyttet til en ukrainsk gransking av Biden. Men så endret han sin forklaring og erkjente at han faktisk visste om denne koblingen, skriver NTB.

Under den andre uken av den fjernsynsoverførte utspørringen i regi av etterretningskomiteen i Representantenes hus var det ventet at hotellmilliardæren, som ble EU-ambassadør som takk for betydelige bidrag til Trumps valgkamp, vil bli konfrontert med vitneforklaringer som kan rokke ved hans egne.

Han kan nekte å svare, si han ikke husker eller komme med opplysninger som potensielt kan gjøre stor skade for sjefen i Det hvite hus.

Vitne i Trump-høring: – Telefonsamtalen med Ukrainia var partipolitisk

Harde dager

Sondlands timer i vitneboksen kommer dagen etter en anstrengende sesjon for republikanerne som i utgangspunktet forsvarer presidenten i ett og alt, men som tirsdag måtte håndtere en voksende mengde påstander om maktmisbruk av presidenten selv.

Under ni stive timer redegjorde fire vitner for hvordan Trump, Sondland og presidentens personlige advokat og rådgiver Rudy Giuliani i flere måneder forsøkte å overtale ukrainske myndigheter til å granske Biden, samt en udokumentert påstand om at det var Ukraina som hjalp demokratene i presidentvalget i 2016, ikke russerne som hjalp Trump.

Oberstløytnant Alexander Vindman, et respektert medlem av det nasjonale sikkerhetsrådet og en hyppig besøkende i Det hvite hus, fortalte komiteen at Trump i den mye omtalte telefonsamtalen 25. juli ba Zelenskyj om «en tjeneste», som altså var å gå Biden etter i sømmene.

– Jeg trodde ikke mine egne ører. Det er høyst upassende for USAs president å be en utenlandsk regjering granske en amerikansk statsborger og politisk motstander, sa Vindman.

Riksrett

Kongressen i USA har nå startet en riksrettssprosess mot Donald Trump.
Det er til slutt justiskomiteen i Representantenes hus som skal ta stilling til om det bør reises riksrettssak mot Trump.
Komitélederen, demokraten Jerry Nadler, har sagt at de kan holde sin avstemning en gang før jul. 
Hvis den går gjennom der, går saken videre til avstemning i hele Representantenes hus. Der vil enkelt flertall være nok for å stille presidenten for riksrett. 
Får de flertall, stilles Trump for riksrett. Saken går da videre til Senatet, som skal føre rettssaken og stemme over om presidenten skal avsettes.
For å fjerne presidenten trengs det to tredels flertall i Senatet. Republikanerne har 53 representanter, mot demokratenes 45, mens det er to uavhengige representanter.

Les også: Republikansk eks-senator hevder det er flertall i Senatet for å fjerne Donald Trump

Fakta om riksrettsgranskingen

* 25. juli hadde USAs president Donald Trump en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj der han ba Ukraina etterforske demokraten Joe Biden og hans sønn Hunter, som har sittet i styret til et ukrainsk gasselskap.

* Noen dager tidligere hadde Trump stanset en utbetaling på 390 millioner dollar (nær 3,6 milliarder kroner) i militær bistand til Ukraina.

* Kjernen i etterforskningen er hvorvidt Trump brukte militærbistanden som brekkstang for å presse Ukraina til å etterforske mannen som kan bli hans motstander under presidentvalget neste år.

* Innholdet i telefonsamtalen ble kjent i midten av september som følge av et internt varsel til generalinspektøren for de amerikanske etterretningstjenestene og påfølgende lekkasjer til pressen.

* 24. september kunngjorde demokraten Nancy Pelosi at det innledes en etterforskning i Representantenes hus som kan føre til at Trump blir stilt for riksrett. Siden 3. oktober har et titall vitner forklart seg bak lukkede dører.

* Onsdag og fredag denne uken ble utspørringene for første gang åpnet for offentligheten og sendt direkte på TV. De fortsetter neste uke.

* Blant andre aktører som etterforskerne krever opplysninger fra, er Trumps personlige advokat Rudy Giuliani, utenriksminister Mike Pompeo, justisminister William Barr og visepresident Mike Pence.

* Trump sier at han ikke har gjort noe galt og kaller prosessen en heksejakt. Han har også krevd å få vite identiteten til varsleren.

* Avtroppende energiminister Rick Perry, Trumps stabssjef Mick Mulvaney og USAs avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton er blant dem som nekter å vitne etter ordre fra Trump.

Kilder: NTB, AP, AFP, DPA og Reuters

Mer fra Dagsavisen